Amatørkulturundersøkelsen

– Det er gøy å se at det blomstrer i amatørkulturlivet! Jeg gleder meg til å studere svarene i undersøkelsen og legger merke til at langt flere er fornøyd med lokalene sine, enn for fire år siden. Det viser at Bergen kommunes innføring av gratis lokaler til amatørkulturen har vært en suksess!, sier en fornøyd Andersland
Styreleder i Amatørkulturrådet, Inger-Lise Skarstein, oppfordret kulturbyråden til å følge opp svarene fra amatørkulturaktørene. 100 medlemsorganisasjoner i Amatørkulturrådet har svart på spørsmål om sin aktivitet, utfordringer og rammevilkår. Utdrag fra undersøkelsen lastes ned her.

Amatørkulturpolitikken

Sofie Marhaug er førstekandidat og svarer på vegne av for Rødt:

Hvordan skal man videreutvikle Amatørkulturbyen Bergen?
– Rødt ønsker å bygge videre på Amatørkulturplanen (2018-2027) til Bergen kommune, og å fornye og justere den i samråd med aktører fra amatørkulturen i Bergen. I tillegg mener vi at det er viktig å styrke noen av institusjonene som bidrar til å sikre gode vekstvilkår for amatørkultur så vel som profesjonell kunst og kultur. Dette gjelder særlig Kulturskolen, der vi ønsker oss flere plasser for å kutte i køen, i tillegg til at vi mener prisen bør justeres og at Kulturskolen på sikt bør bli gratis.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– I tillegg til å bygge videre på Amatørkulturplanen, og å styrke Kulturskolen, vil Rødt også støtte kulturkontorene i bydelene. Ved siden av å styrke disse institusjonene, er det også viktig at politikerne støtter musikkorps, husflidslag og andre mindre musikk- og kunstorganisasjoner. Det er lett å glemme mindre ikke-institusjonaliserte grupper, og dette er en felle politikerne må passe seg for. Det skal være mulig å drive med kunst og kultur på fritiden, og at disse aktivitetene får gode vilkår. Det viktigste politikerne kan gjøre for å få dette til, er å lytte til gruppene som organiserer amatørkulturen og sikre disse gode nok økonomiske rammer samt egnede lokaler når dette trengs. 

Når står kulturhuset i Fyllingsdalen klar til bruk?
– Snarest mulig. Rødt har hele tiden støttet å bygge kulturhus i Fyllingsdalen, og vil fortsette å arbeide for å at kulturhuset skal bli en realitet i løpet av den kommende bystyreperioden.

Hvordan tenker dere at nye bydelsstyrer kan være med å påvirke det lokale amatørkulturlivet?
– Rødt mener at bydelsstyrene er en positiv mulighet til å gi amatørkulturen bedre vilkår, fordi bydelsstyrene kan bringe politikken nærmere kommunens innbyggere og organisasjoner. Vi ønsker å invitere relevante grupper inn i bydelsstyrene: Terskelen skal være lav for å delta i lokaldemokratiet. I tillegg mener vi at det vil være lurt å knytte kulturkontorene til de nye bydelsstyrene, slik at disse kan bidra til å styrke kulturpolitikkens plass i bydelene.

Hva blir bedre om dere får legge politikken for amatørkulturlivet i Bergen de neste fire årene?
– Rødt støtter en forutsigbar og godt nok finansiert kulturpolitikk i Bergen, som lytter til aktuelle kunst- og kulturaktører — både profesjonelle og amatører. Vi mener at de to gruppene noen ganger har sammenfallende interesser, og andre ganger ikke. Det viktigste er at politikerne klarer å tilrettelegge for at begge kan får gode vilkår i byen vår. Én felles interesse er for eksempel gode lokaler (f.eks. kulturhus og kulturkontorer i alle bydelene), men også Kulturskolen er et tilbud som både skal stimulere til amatørkultur så vel som profesjonell kunst og kultur. 

 

Andreas Madsen Berg er 5. kandidat og svarer på vegne av SV.

Hvordan skal man videreutvikle Amatørkulturbyen Bergen?
– Amatørkulturen er grunnfjellet for kulturlivet i Bergen. SV mener det er viktig å skape gode rom for at unge skal kunne engasjere seg i amatørkulturen. For å skape et slik engasjement så ønsker vi å styrke arrangementer for unge i bydelene og at alle bydeler skal ha sitt eget kulturhus.  SV vil også skape flere frie arealer til utøvelse av kunst og kultur i alle former. Dette har vært vårt fokus både gjennom behandlingen av Ekserserhuset og fremtidige kulturareal på Kjødetomten.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for amatørkulturen er å tilrettelegge for et enklere liv. Gjennom god informasjon og bistand med navigasjon i verden av tilskuddsordninger både lokalt og nasjonalt. SV mener også at det er viktig at kommunen stiller opp som en tilrettelegger for at offentlige bygg kan brukes aktivt av de som har behov for det. Det må være et mål at skolelokaler som i dag brukes på kveldstid av frivillige og amatørkulturen skal oppgraderes og utrustes slik at de kan gi tilfredsstillende kvalitet.

Når står kulturhuset i Fyllingsdalen klar til bruk?
– Kulturhuset i Fyllingsdalen har stått høyt oppe på agendaen i mange år. Ved fullføring av bybane til Fyllingsdalen så står alt klart for realisering av et nytt kulturhus på bussterminal tomten. Et kulturhus som skal være helt og holdent et kulturhus og ikke et tilskudd til idrettsorganisasjonene som også trenger en plass i Fyllingsdalen.

Hvordan tenker dere at nye bydelsstyrer kan være med å påvirke det lokale amatørkulturlivet?
– SV ønsker at bydelsstyrene skal ha en større rolle i lokaldemokratiet enn hva det i dag legges opp til. Mest sentralt er at vi vil gi bydelene egne budsjettmidler å styre over. Det er samtidig viktig for oss at det ikke skal føre til en økning i byråkratiet og komplisere oppgaven for amatørkulturen og frivilligheten. Vi ønsker å gi tilhørighet og påvirkningskraft til lokale prosjekter.

– Hva blir bedre om dere får legge politikken for amatørkulturlivet i Bergen de neste fire årene?
– SV har et ønske om å ta kampen for de unge. Å gi et godt organisert kulturtilbud for de unge er både god politikk for fremtidige amatører og profesjonelle og skaper kanskje det viktigste, engasjement. Da må vi møte de unge der de er, i mindre grad enn voksne så trekker unge til byens store scener, derfor er de lokale kulturhusene og aktivitetene det viktigste virkemiddelet for fremtidens kulturliv.

 

Ove Sverre Bjørdal er 1. kandidat for Senterpartiet.

Hvordan skal man videreutvikle Amatørkulturbyen Bergen?
– Kulturen har en egenverdi og skal øke livskvaliteten til den enkelte, forbedre folks psykiske helse og bidra til å forebygge kriminalitet. Bergens mange frivillige organisasjoner skaper et rikt kultur- ­ og idrettsliv, og legger grunnlaget for utvikling av gode nærmiljøer med meningsfylte aktiviteter. Senterpartiet vil støtte og stimulere kulturlivet i Bergen på en måte som styrker byens unike og særpregede kultur og dets mange rike tradisjoner gjennom ulike tiltak rettet mot amatørkulturen og frivillig sektor.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Styrke kulturhus drevet av frivillige organisasjoner, sikre øvingslokaler til de som trenger det og gi driftsstøtte til scener og kulturhus som er åpne for amatørkulturen
– Øke tilskuddet til frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt foreninger drevet av og for ungdom.
– Sikre frivillige lag- og organisasjoner bedre medvirkning i kommunens demokratiske prosesser, blant annet som høringsinstanser.
– Tilrettelegge alle kulturinstitusjoner for funksjonshemmede ved å gjøre dem universelt utformet.
– Lag og organisasjoner skal ha god tilgang til å presentere seg på steder der det ikke er andre naturlige offentlige møtesteder f. eks. kjøpesentra.
– At kommunen skal bidra til at ungdom i frivillige lag og organisasjoner får økt kunnskap om ledelse og økonomiforvaltning.

Når står kulturhuset i Fyllingsdalen klar til bruk?
– Senterpartiet har vært pådrivere for kulturhus i alle bydelen gjennom mange år, slik også for Fyllingsdalen. Huset er planlagt plassert på tomten som fylkeskommunen i dag bruker til kollektivterminal. Denne blir frigjort når bybanen er ferdig. Områdeplanen kommer i 2020.Dette kan utvide arealet. Vi håper at kulturhuset kan bli realisert så raskt bybanen er ferdig, dvs. kring 2023.

Hvordan tenker dere at nye bydelsstyrer kan være med å påvirke det lokale amatørkulturlivet?
– Vi ønsker at bydelstyrene skal bli aktive pådrivere og påvirkere ved at det tildeles midler som disse fordeler til ulike tiltak lokalt. Videre ønsker vi å reversere nedbyggingen av kulturkontorene i bydelene og knytte disse opp mot bydelsstyrene. Vi har foreslått dette i bystyret, men har til nå blitt nedstemt. Det er bydelsstyrene som vil ha best oversikt over hva som skjer lokalt. Disse vil derfor kunne stimulere og binde sammen aktivtiter bedre enn en sentral kommuneledelse kan.

Hva blir bedre om dere får legge politikken for amatørkulturlivet i Bergen de neste fire årene?
– Vi ønsker å styrke kommunens tilrettelegging for amatørkulturen gjennom støtte til lokale for amatørkulturen, samt utleie av kommunale bygg. Vi vil gi støtte til ulike lag og organisasjoner som bygger opp om amatørkulturen, særlig for barn og unge og andre ressurssvake grupper. Vi vil stimulere bredden både for at flere skal få ta del, men også for å skape grobunn for at talent skal få utvikle seg. Også profesjonelle startet som amatører en gang.

 

Mona Høgli er 2. kandidat og svarer på vegne av partiet MDG.

Hvordan skal man videreutvikle Amatørkulturbyen Bergen?
– Alle skal kunne engasjere seg i kulturlivet, kunstneriske uttrykk er en sentral del av et levende demokrati og meningsfulle liv, immaterielle verdier som kultur må få større plass i økonomien på bekostning av ressurskrevende, materielt forbruk. MDG vil arbeide for at det er en lav terskel for å kunne både skape og glede seg over et mangfold av kulturuttrykk, på tvers av nasjonaliteter og generasjoner.  
Vi vil støtte institusjoner der kulturer møtes og samarbeider, for eksempel Fargespill og Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS). Gjennom direktevalgte bydelsstyrer vil vi sikre lokal makt over de ressursene kommunen skal bidra med til amatørkulturen, 

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Mangel på øvingslokaler er en hemsko for mange. Vi vil sikre rimelige øvingslokaler. Vi vil også i større grad åpne opp offentlige bygninger som skoler til bruk for organisasjoner i lokalmiljøet. Kulturskole er viktig for å gi barn og unge et fundament for å uttrykke seg gjennom ulike kunstuttrykk. Vi vil styrke tilbudet og sørge for at kulturskolen er mangfoldig, rimelig og holder et høyt faglig nivå.
Bibliotekene er viktige kulturformidlere, og MDG vil legge til rette for at bibliotekene kan fylles med ulike typer innhold slik at de får tilbud som flest mulig av innbyggerne kan ha glede av, her vil amatørkulturen ha en viktig funksjon.

Når står kulturhuset i Fyllingsdalen klar til bruk?
– Vi har ikke satt en dato, men i vårt program står følgende: «Fyllingsdalen er den eneste bydelen som ikke har et kulturhus, og vi vil arbeide for å få realisert det vedtatte kulturhuset i Fyllingsdalen så snart som mulig.»  

Hvordan tenker dere at nye bydelsstyrer kan være med å påvirke det lokale amatørkulturlivet?
– MDG har programfestet at vi vil opprette direkte folkevalgte bydelsstyrer med egne bydelsbudsjetter og innflytelse over saker som gjelder kultur, fritid og bomiljø. Det er beboerne selv som best vet hvordan lokalmiljøet fungerer, og vi vil gi bydelsstyrene ansvar og myndighet til å vedta hvordan kulturlivet skal utvikle seg. 

Hva blir bedre om dere får legge politikken for amatørkulturlivet i Bergen de neste fire årene?
– Hvis MDG får bestemme, vil Bergen bli en blomstrende kulturby der kulturen vises i gatene gjennom åpen scene for musikere og andre kunstnere i byrommet, mer gatekunst og levende lokalmiljø der offentlige bygninger åpnes opp til bruk for amatørkulturlivet. Bydelsstyrene får ansvar for budsjetter og kan støtte lokal amatørkultur. Det vil være rimelige og gode tilbud i kulturskolen. Vi vil også styrke estetiske fag i skolen, det er også med på å synliggjøre hvor viktig det er for mennesker å uttrykke seg kunstnerisk.
Klima og miljø og kultur henger sammen. Vi vil arbeide for å få mest mulig miljøvennlige kulturarrangement og vi vil stille miljøkrav til arrangører for å få festivalstøtte.  

 


Tallak Rundholt er politisk rådgiver for kulturbyråd Julie Andersland og svarer på vegne av partiet Venstre:

Hvordan skal man videreutvikle Amatørkulturbyen Bergen?
– Venstres kulturbyråd Julie Andersland har hatt ansvaret for å lage den gjeldende amatørkulturplanen. Vi i Venstre er stolte av denne planen og vil prioritere å gjennomføre den. 
Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Det viktigste er å gjennomføre Amatørkulturplanen og følge opp med konkrete bevilgninger i budsjettene. 
Når står kulturhuset i Fyllingsdalen klar til bruk
– Forhåpentligvis så snart som praktisk mulig, bare området blir frigjort etter at byggingen av Bybanen til Fyllingsdalen er ferdig.
Hvordan tenker dere at nye bydelsstyrer kan være med å påvirke det lokale amatørkulturlivet?
– Venstre har lenge kjempet for at bydelsdemokratiet skal gjeninnføres. Vi er overbevist om at det vil gjøre at flere kommer til å delta i lokaldemokratiet og at det blir enklere for lokale aktører å bli hørt 
– Hva blir bedre om dere får legge politikken for amatørkulturlivet i Bergen de neste fire årene?
– Venstre vil fortsette med den politikken vi fører for amatørkulturlivet nå, med ambisiøse planer og større budsjetter til amatørkulturtiltak. 

Ekserserhuset

– Jeg inviterer til et åpent innspills-/dialogmøte for interesserte på onsdag 15. mai, der det vil bli mulig å komme med forslag til hva et gjenreist Ekserserhus kan brukes til, sier Kulturbyråd Julie Andersland.
Bystyret vedtok i 2016: «Når fremtidig bruk av Sentralbadet er nærmere klarlagt, ber bystyret byrådet om å legge fram en egen sak om aktuelle tomter for gjenreising av Ekserserhuset og mulig bruk av bygget».
– I forbindelse med dette vil det bli igangsatt en mulighetsstudie for oppføring av Ekserserhuset. Det er også avholdt et internt avklaringsmøte med byutvikling, bygg og eiendom, kultur og byantikvar. Her kom man fram til at innspillene som kommer frem på møtet vil være et viktig grunnlag for utarbeidelsen av kravspesifikasjonene til et mulighetsstudie, sier Andersland.

– For første gang har beslutningsmyndigheter i Bergen Kommune begynt å ta reelle steg for å sikre at Ekserserhuset blir gjenreist på krigsskadetomten på Baneveien bak Nøstegaten 39-45. Det har lenge vært et mangfold av organisasjoner som har vært interessert i å bruke Ekserserhuset og Bergen kommune vil endelig lytte til oss. Det er også mitt ønske at de unike historiske kvaliteter ved Ekserserhuset som byggverk blir ivaretatt underveis, og både frivillige organisasjoner og antikvariske myndigheter kan bidra til at dette skjer. Nå er det viktig å få til et samspill med et mangfold av aktører og at Bergen kommune bidrar i denne prosessen, sier Lovret.

Les mer om åpnet innspillsmøte om Ekserserhuset her

(Modell og foto: arkitekt Elise Wiklund.)

FOLKEFESTER

Enten det er Fjordsteam, Hansdager, Sykkel-VM eller Tall Ships Race. De siste årene har Amatørkulturrådet vært samarbeidspartner og en rekke amatørkulturaktører har vært med å vise seg og sin aktivitet frem for tusenvis av bergensere og tilreisende. I år kan dere også være med når Tall Ships Race kommer tilbake til byen vår. Informasjonsmøte, torsdag 14. mars kl. 18.00 på Amatørkulturkvelden. Påmelding her

Folkeverksted

Målet er å samle et nettverk av kreative personer, organisasjoner, bedrifter og lignende i sterke fellesskap. Fysisk er et folkeverksted et stort og godt utstyrt fellesverksted hvor utøverne kan møtes for å dele kunnskap, erfaringer og utfordringer. I amatørkultursammenheng kan et slikt verksted være et møtested med tilgang til felles lokaler og utstyr, som skal stimulere til nettverksbygging, kompetanseutvikling, skaperglede, fokus på gjenbruk, det grønne skiftet og sosialt samvær. Utformingen av verkstedet kan tilpasses de ulike brukergruppene avhengig av lokalets størrelse og økonomiske forutsetninger, står det å lese i Amatørkulturplanen.

Kreative Lars Atle Lauvås gleder seg til å være med på etableringen av Folkeverksteder:
– Skal man realisere et slikt verksted må man ha fast lokale med arbeidsbenker og en del grunnverktøy. Så må man invitere personer med diverse kompetanse som kan gi råd og hjelpe til med å reparere ting. Det meste kan i utgangspunktet repareres om man har kompetanse, verktøy og deler. Av mekaniske ting er vel sykler, barnevogner noe som et slikt folkeverksted kan gjøre noe med. Stoler og bord som trenger lim, diverse elektriske gjenstander som skjøteledninger, lamper og enkle forsterkere.
Du driver kanskje allerede ditt eget lille folkeverksted?
– Jeg reparerer det aller meste av mine forsterkersystemer selv siden jeg har kompetanse og verktøy, men det går ofte 2-3 mnd fra jeg begynner til jeg er ferdig for jeg må bestille deler…


Naturfotografering

– Biofoto Hordaland er foreningen for alle som er interessert i natur og naturfotografering. Vi holder møter, arrangerer kurs og drar på turer. Du trenger ikke ha dyrt utstyr for å være med, interesse holder i massevis. I Biofoto får du hjelp til å blir en god fotograf, masser av tips og råd, inspirasjon og ideer, forteller Anders Lundeberg

Hvilke utfordringer har dere?
Vi er en ung organisasjon som ikke alle kjenner til. Medlemmene er våre beste ambassadører.

Hva ser dere fram til av høydepunkter i 2019?
– Vi ser fram til møter og turer, i Bergensområdet, til Runde, Dovre og andre spennende steder. Et høydepunkt blir Vestnorsk naturfotodag 23. november med noen av landets flinkeste naturfotografer. Det foregår i Universitetsaulaen og arrangeres i samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen.

Les mer om naturfotografene her

Tips og råd om rekruttering

1.
Vi i Zamila Orientalske Danseforening bruker mest sosiale medier for rekruttering. Vi har en fast medlemsgruppe som har danset i mange år. Disse kommuniserer vi med på mail og i vår lukkede Facebook-gruppe.  I tillegg administerer en åpen Facebookside hvor vi deler events (f.eks egentrening og helgekurs). Vi har også en nettside, men den oppdateres sjeldenere – vi ser at denne er mindre besøkt en Facebook. Vi legger også ut informasjon om helgekurs og fester på Facebookgrupper som «Dans i Bergen» og hos «Magedans ❤️» og hos paraplyorganisasjonen vår «Al Farah».
Medlemmer i Zamila opptrer jevnlig på Kulturnatt og Dansens Dag. Da mottar vi ofte forespørsel om nybegynnerkurs. Siden vi ikke tilbyr ukeskurs i magedans for tiden sliter vi likevel litt med å rekrutter nye medlemmer til foreningen. Vi samarbeider derfor nå med Bergen Bellydance Collective som tilbyr ukeskurs, og medlemmene våre får prosenter på ukeskurs der. Medlemmene våre får også rabatter på alle kurs og eventer som Zamila organiserer. Vi arrangerer flere Hafla (fest på arabisk) i løpet av et år hvor medlemmene vår kan opptre for hverandre, og hvor det i tillegg er mat og sosial dans. Alle våre kurs og Hafla er åpen for alle – også ikke medlemmer.

Vi vurderer å bevege oss inn på flere sosiale plattformer (Instagram og Snapchat) for å nå flere unge, forteller Karianne Ramstad i Zamila Orientalsk Danseforening.

2.
– Som dansekompani for studenter har vi audition hver høst for å sørge for at vi holder et godt nivå på gruppa. Derfor er rekrutteringen vår i all hovedsak fokusert på å få folk dit. Vi bruker plakater og flyers som henger på alle fakulteter, og står på studenttorg og snakker med folk om hva vi gjør – jeg ble selv rekruttert der.
Vi har også et Facebook-arrangement for auditionen, som gjør at det dukker opp i feeden til flere enn bare de som så plakatene. Ellers er det viktig for oss å være synlige resten av året, ved å bidra på arrangementer som Helhus, dansens dag, og Kulturnatt i Bergen sentrum på sensommeren, og vi prøver å skape publisitet i studentforaer rundt vår egen  vårforestilling.
Vi er også til stede på sosiale medier året rundt, med små snutter fra treningene o.l. på Instagram, og større oppdateringer på Facebook.

Sist men ikke minst jobber vi for et godt sosialt miljø, slik at folk forteller vennene sine hvor flott det er å være med i Terpsichore, forteller Tuva Bjerkan i Terpsichore Dansekompani.
 
3.
– Vi har nok hittil mest basert oss på jungeltelegraf og bekjentskaper. Et problem har vært at vi ikke har vært særlig godt kjent i musikkretser. Dette prøver vi å bøte på ved f.eks. å arrangere samarbeidskonserter med andre ensembler, både kor og orkestre, og vi har fått noe rekruttering på den måten. Dessuten holder vi konserter i lokalmiljøet, både inne og ute, og får på den måten folk til å bli oppmerksomme på oss, sier Kai Arntzen i Bergens Turnforenings Orkester.
– Vi vil også forsøke å bli mer synlige på sosiale medier. Rekrutteringsplakater og flyers har for øvrig hatt liten effekt for vår del.

– Jeg benytter anledningen til å nevne at Bergens Turnforenings Orkester har behov for både strykere og blåsere.

4.
– Vi har tidligere brukt en del ressurser på rekrutteringsframstøt med plakater og avisannonser, og det har da gitt et brukbart utkomme. De siste årene har dette vist seg å gi null respons. Hvilke kanaler man når ut til folk med, forandrer seg i rekordfart. Facebook-annonser har gitt noe uttelling, men der ser vi også en tydelig nedgang i likerklikk og interessenter. 
Sett i lys av dette har vi erfart og kommet fram til at den beste måten å rekruttere nye medlemmer er ved god, gammeldags personlig kontakt. Vi er et relativt lite kor og er sårbare for store utskiftinger i koret. Finn ut hvilke type sangere koret ønsker og trenger nå, og så er det bare til å sette igang jakten!Her må man være litt fram på og tørre å gå ut over sin indre bekjentskapskrets, rett og slett gjøre et realt framstøt! Hvem kan du ta kontakt med? Er det en på jobben som har sunget i kor før? En musikkinteressert nabo? Kanskje dirigenten vet om noen tidligere korister som kan inviteres med? Her er det bare fantasien som setter grenser. 
Og hva skal du fortelle? Snakk om hvorfor du er med i koret, hva dere holder på med nå, hvilke planer dere har videre, hvorfor du tror at akkurat denne personen passer inn og bør bli med osv. og invitér til å være med på åpen korøving, konkluderer Elise Thue Øyen i Kammerkoret Gneis.

– Ikke glem de sosiale mediene – de er fremdeles viktige. Vis dere fram på Instagram, Facebook eller det som passer. Og oppdater jevnlig så folk vet at dere er i live 😉

Julehilsen fra Amatørkulturrådet

Vi vil takke for et godt samarbeid og ønsker dere en riktig fin juletid og ser frem til et godt amatørkultursamarbeid i 2019!

Inger-Lise Skarstein                   Geir Eikenes
Styreleder                                   Daglig leder

Kulturpriser 2018

Kulturprisen 2018 for Bergenhus bydel gikk til Møhlenpris skolekorps. Juryen skriver:
«2018 er offisielt utnevnt som Musikkorpsenes år, og hva er da mer naturlig enn å hedre de som har gjort en ekstra innsats for å rekruttere og få stablet et sovende korps på beina igjen etter 29 år. Det er en stor glede å gi Kulturprisen for Bergenhus bydel 2018 til Møhlenpris skolekorps.  Foreldrekorpset har gjort en formidabel innsats for å få dette til og kan gå foran som et godt eksempel for andre korps som sliter med rekruttering.»

For Årstad bydel ble Kulturprisen gitt til en mann som i mer enn 50 år har virket for det frivillige kulturlivet i Bergen: «Årets mottaker av kulturprisen for Årstad bydel er leder av Bergens historiske forening, som forøvrig er Norges eldste historielag, stiftet i 1894. Prismottakerens historiske interesse strekker seg langt utover Bergens grenser, og han er i tillegg leder av Bergen internasjonale folkedansklubb (som for øvrig snart kan feire 50 års jubileum), og en ivrig folkedanser, spesielt Zorba og gresk kultur ligger hans hjerte nær. Han er også leder av Bergen Kulturforum. Kulturprisen 2018 for Årstad bydel går til Egil Ertresvaag for hans fantastiske innsats med oppgaver og verv i det frivillige og amatørbaserte kulturlivet i Bergen.»

En oversikt over Bergen kommunes Kulturprisvinnere de siste årene her