Kulturnatt 2017

 

 

 

AMATØRKULTURPOLITIKK

Peter Christian Frølich,
3. kandidat Hordaland Høyre


Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur?

– Amatørkulturen drives frem av mange dyktige frivillige som står på for sine felt. Vi må legge til rette for at disse har gode rammevilkår.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Høyre har gjennomført en rekke forenklinger for frivilligheten, og jeg tror det er her mye av grunnlaget for gode amatører legges. Vi vil fortsette å legge til rette for frivilligheten, gjennom forenklinger og gode og forutsigelige ordninger for momskompensasjon.
Vi i Høyre vet at bredde og topp er helt avhengige av hverandre i kulturen. I neste periode ønsker vi å sette i gang et arbeid for å bedre utveksling og samarbeid på tvers av aktører og institusjoner, og ønsker å bidra til flere aspirant- og praksisordninger ved kulturinstitusjoner som mottar statsstøtte.
I tillegg er det viktig at amatørkulturen har gode lokaler å være i. Her må politikerne lokalt jobbe for ulike løsninger i de ulike bydelene i Bergen, kulturhus i Fyllingsdalen og Åsane er viktig for amatørkulturen.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene?
Først og fremst ved god tilretteleggelse.

Vil dere arbeide for at det opprettes flere Amatørkulturråd? (slik idretten har organisert seg)
– Vi er positive til alle tiltak som springer ut fra lokalt engasjement, også amatørkulturråd!

Hva blir bedre om DERE får legge politikken for amatørkultur de neste fire årene?
– Vårt store kulturpolitiske mål, er å bidra til flere investeringskilder i kulturen, både statlig og privat. Dette vil komme hele kulturen til gode, både profesjonelle aktører og amatører. Vi har opprettet ordninger for gaveforsterkning, Talentutvikling gjennom Talent Norge og satsing på kreativ næring. Skal vi satse på bredden, må vi satse i toppen, og motsatt.

 

Idun Bortne,
2. kandidat Hordaland Venstre


Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur?

Et bredt amatørkulturfelt er en nødvendig forutsetning for at den profesjonelle kulturen skal ha gode levekår, og motsatt. Venstre mener politikerne må bygge opp under vekst både innen amatørfeltene og det profesjonelle, og at det må stimuleres til mer samarbeid.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
Det viktigste arbeidet med amatørkultur gjøres i kommunene. Venstre har alltid støttet opp under satsingen på amatørkultur i Bergen, og vi mener at Bergen med god margin kan kalles Norges beste amatørkulturby. Siden i forfjor er det Venstre som har hatt politiske ansvaret for kulturpolitikken i Bergen, og vi sørger for en større satsing på amatørkultur, blant annet med støtte økonomiske overføringer og et gjennomgående arbeid for å sikre amatørkulturen tilgang på gode lokaler. Byrådet har sørget for at mange av skolene i byen blir tilgjengelige for utlån til amatørkulturgrupper, og vi jobber for å sikre gratis leie av kommunale kulturbygg for amatørkulturaktørene, slik at de likebehandles med idretten.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene?
I vårt program står det at Venstre vil legge til rette for flere møteplasser og lokaler til kulturarbeid for frivillige aktører, forenkle registreringsordninger og krav til frivillige organisasjoner og lag, legge til rette for frivillig bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger og trappe opp momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner til 100% og vurdere en tilsvarende momskompensasjon for frivilligeide bygg.
Til barne- og ungdomskultur vil vi gi et eget kulturløft, med vekt på mangfold og kvalitet. Vi vil gi alle barn reell mulighet til å delta på musikk- og kulturskolene, styrke Frifond-ordningen for barne- og ungdomsorganisasjoner og uorganisert frivillig aktivitet.

Vil dere arbeide for at det opprettes flere Amatørkulturråd? (slik idretten har organisert seg)
Ja.

Hva blir bedre om DERE får legge politikken for amatørkultur de neste fire årene?
Venstre har alltid vært et troverdig kulturparti som har prioritert både bredde og profesjonalitet i kulturpolitikken. I hvert eneste statsbudsjett i denne perioden har vi sørget for bedre vilkår for kunst og kultur. Det vil vi fortsette med.

 

Kjersti Toppe,
1. kandidat Senterpartiet Hordaland

 

Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur?
Frivillige organisasjoner er viktige bærebjelker i lokalsamfunnet. Senterpartiet mener at vi mangler en helhetlig frivillighetspolitikk. Vi arbeider for et lokalt kulturløft, der vi styrker den kulturelle grunnmuren, lokale kulturinstitusjoner og kulturaktivitet.  Vi vil dreie veksten i kulturmidler i favør av det lokale kulturlivet og slik stimulere og utvikle amatørkultur. Vi vil sikre gode vilkår for øving og framføring. Senterpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet og legge til rette for organisasjonenes mulighet til å videreutvikle sin aktivitet. Vi vil styrke tilskuddsordningen for kulturbygg og etablere en egen tilskuddsordning for de organisasjonseide kulturbyggene. Leieprisene må ikke ekskludere det frivillige kulturlivet. Vi vil ha regelstyrt momsrefusjon for frivillig virksomhet. Vi vil ha full momskompensasjon også til nybygg, vedlikehold og rehabilitering for organisasjonseide bygg. Senterpartiet mener det er feil å skattlegge frivillig innsats.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– For å sikre et levende kulturliv er man avhengig av gode vilkår for øving og fremføring. Uten en kulturell infrastruktur i samfunnet blir det vanskeligere å drive talentutvikling og utvikling av kulturmiljøer. Kulturbygg og øvingslokaler er derfor viktig.  Kulturlivet består av mange sektorer der majoriteten er mindre virksomheter med stramme økonomiske marginer, og der mye av aktiviteten i dag baserer seg på prosjektmidler. Vi vil ha en frivillighetspolitikk der mer av midlene er frie og de byråkratiske søknadsprosessene reduseres. Tilskuddordningene må økes over statsbudsjettet og bli mindre spillemiddelavhengig.  Senterpartiet vil fortsette arbeidet med å forenkle og avbyråkratisere tilskuddsordningene for frivillig sektor. Vi vil øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner over statsbudsjettet. Vi vil vri tilskuddsmidlene slik at en større andels gis som frie midler. En økning av grunnstøtten vil gi organisasjonene et større handlingsrom til å iverksette aktivitet i tråd med egne prioriteringer.  Vi vil trappe opp beløpsgrensen i ordningen med gavefradrag for gaver, og vi mener at ordningen må utvides til også å gjelde gaver til lokale lag og foreninger.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene?
Senterpartiet vil innføre Kulturløftet IV og la 1 prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. Kulturskolen må styrkes, og vi vil legge til rette for enda mer samarbeid mellom kulturskolen og frivillige lag og organisasjoner. Senterpartiet vil øke rammene for kulturskolene slik at ventelistene reduseres, prisene modereres og tilbudene utvides til flere kunstuttrykk og sjangere. Om vi får gjennomslag for et nytt kulturløft, er vi tydelige på at dette skal bidra til støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene. Samtidig vil vi arbeide for god kommuneøkonomi, styrking av folkebibliotekene som møteplass, full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner og å gjennomgå offentlige tilskuddsordninger for å sikre en fornuftig balanse mellom statlige og lokale tilskudd til kultur. Vi ønsker å legge bedre til rette for egnede øvingslokaler – og utstyr for musikkutøvere på alle nivå gjennom å øke musikkutstyrsordningen og gjøre ordningen mer sjangernøytral.

Vil dere arbeide for at det opprettes flere Amatørkulturråd? (slik idretten har organisert seg)
– Senterpartiet er svært positive til at det opprettes flere Amatørkulturråd. Det kan være med å samle styrken som er i feltet, og være en viktig pådriver og stemme både inn mot kommunale myndigheter og nasjonal kulturpolitikk. Jeg har selv gode erfaringer med hvordan dette fungerer i Bergen. Det er viktig at initiativet og struktur/sammensetning kommer fra amatørkulturen selv. Vi samarbeider gjerne om hvordan vi bør arbeide for å tilrettelegge for at det kan opprettes flere Amatørkulturråd der det er ønske om det.

Hva blir bedre om DERE får legge politikken for amatørkultur de neste fire årene?
– Vi går til valg på å gjennomføre et lokalt kulturløft. Denne gangen vil vi at dette kulturløftet i enda større grad skal gå til kulturen nær folk, ute i kommunene, som til å sikre kulturarenaer i lokalmiljøene. Vi vil forenkle og forbedre tilskuddsordningene og avskaffe skatt på dugnad og frivillighet. Senterpartiet har et overordnet motto for valgkampen, det er å sikre tjenester nær folk. Det gjelder også for kultur. Folk lever livene sine i kommunene, i lokalsamfunnene. Kultur og frivillighet er grunnleggende for å skape det gode liv i trygge lokalsamfunn i hele Norge.  Det gjelder for alle, uansett alder og bakgrunn. Derfor vil vi prioritere penger på statsbudsjettet til et nytt kulturløft, for kulturaktiviteter og uttrykk nær der folk bor. Da er amatørkulturen og det frivillige kulturlivet helt grunnleggende.

 

Arild Hermstad,
1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne i Hordaland

 

Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur?
Grunnlaget for voksenlivet legges i barneårene. Vi vil satse tungt på lovpålagt kulturskole og innføre en minstenorm for omfanget av kulturskoletilbudet. Kulturopplevelser er et gode som flest mulig må få ta del i, og vi vil øke tilskuddet til Den kulturelle skolesekken. Det samme gjelder Den kulturelle spaserstokken.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Kunst må kunne skapes og oppleves i hele landet. Ulike kunstuttrykk skal være tilgjengelige. De Grønne vil styrke ordninger spesielt rettet mot grupper som ikke oppsøker kunst og kultur til vanlig. Vi skal sørge for god infrastruktur og videreutvikle mangfoldet av kunst og kultur lokalt og nasjonalt.
I amatørkulturen er prosessen like viktig som det ferdige resultatet. Vi vil bygge opp under frivillige lag og organisasjoner, slik at de kan skape kulturopplevelser og engasjere mange i den kreative prosessen.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene?
Det går frem av punktene ovenfor. Staten kan pålegge kommuner tiltak som f.eks. gode kulturskoler for å få flest mulig barn og unge til å oppleve gleden med å selv bidra i ulike kulturelle uttrykk.
De Grønne vil også stille offentlige lokaler til disposisjon som atelier, fellesverksteder, øvingsrom, konsertlokaler og lydstudioer.

Vil dere arbeide for at det opprettes flere Amatørkulturråd? (slik idretten har organisert seg)
– De Grønne har ikke tatt konkret standpunkt til  dette, men vi støtter generelt alt som kan løfte amatørkulturen.

Hva blir bedre om DERE får legge politikken for amatørkultur de neste fire årene
– Et levende og rikt kulturliv er en forutsetning for det grønne samfunnet vi ønsker å bygge. De Grønnes kulturpolitikk skal stimulere skaperkraft og engasjement. Kultur uttrykker og skaper tilhørighet og livskvalitet og bidrar til forståelse av både individ og samfunn. Det er avgjørende å gi immaterielle verdier som kultur større plass i økonomien på̊ bekostning av ressurskrevende, materielt forbruk. Et levende kulturliv på grasronivå = grønn politikk.

 

Audun Lysbakken,
1. Stortingskandidat SV Hordaland


Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur?

– Amatørkultur er et fantastisk bidrag til norsk kulturliv. Det finnes utrolig mange dyktige amatører innenfor ulike kunst- og kulturfelt det er viktig å støtte opp om. Derfor er det en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at alle som ønsker skal få være med i og starte opp ulike arenaer eller organisasjoner som driver amatørkultur. Det skaper mye glede hos den enkelte, har en sterk egenverdi og bidrar til et rikt kulturliv og levende lokalsamfunn rundt om i hele landet.
Amatørkultur kan stimuleres på ulike måter, både gjennom nasjonale støtteordninger, egne kommunale tiltak og å sikre mer kultur allerede i skolegangen. Det er også viktig å sikre gode og tilgjengelige kulturhus og ungdomsklubber med tilstrekkelig finansiering.


Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?

– SV har støttet og foreslår en rekke tiltak som vil bidra til å legge bedre til rette for amatørkulturaktørene:

  • Sikre full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Dette vil bidra til et løft for økonomien til alle frivillige organisasjoner, inkludert de som driver ulike former for kulturaktiviteter.
  • Styrke Frifond med økte midler. Dette vil komme flere kulturaktører basert på frivillighet og amatører til gode.
  • Øke overføringer til korps, orkestre, kor, teatergrupper og andre mindre kulturinstitusjoner som baserer seg på amatører.
  • Innføre kulturskoletimen på barneskolen, i tillegg til å styrke kulturskolene generelt.  Dette vil føre til at flere får muligheten til å utøve kultur allerede fra en tidlig alder, som igjen kan bidra til et mer aktivt amatørbasert kulturliv på noe lengre sikt.
  • Endre innrettingen på tippemidlene, som kommer ulike kulturaktører til gode. SV vil særlig se på grasrotandelen, som var ment å tilrettelegge for mer bredde, men som i dag ikke fungerer godt nok etter formålet.
  • Sikre mindre kulturorganisasjoner bedre tilgang på lokaler. SV ønsker at kommunen skal ha plikt til å sette sine lokaler til disposisjon så langt det er mulig utenfor vanlig arbeidstid og i helgene.
  • Sikre bedre kommuneøkonomi, og vurdere ulike øremerkede tilskudd til kulturtiltak. Det er ofte en stram kommuneøkonomi som gjør at ulike lokale kulturtilbud svekkes. Dette er en av grunnene til at SV er det partiet på Stortinget som har foreslått størst overføringene til kommunene.
  • Tilrettelegge for ulike kulturaktiviteter på bibliotekene. SV har programfestet et nasjonalt biblioteksløft, som vil gi bibliotekene 1 milliard kroner ekstra i løpet av en femårsperiode. Disse midlene vil også brukes for å sikre at byggene kan brukes og gjøres tilgjengelige for ulike organisasjoner som driver amatørkultur.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene?
– Det er flere statlige tiltak som kan komme lokale kulturaktører til gode. En styrking av momskompensasjons-ordningene for frivillige organisasjoner, en styrking av statlige overføringer til ulike korps, orkestre, bibliotek og andre kulturaktører basert på amatører og en styrking av Frifond er eksempler på statlige ordninger som vi ønsker å bedre som vil komme lokale kulturaktører til gode. I tillegg kan statlige reguleringer av kommunen, som å sikre at de må stille lokaler til disposisjon for frivillige organisasjoner, være viktig.

Vil dere arbeide for at det opprettes flere Amaørkulturråd? (slik idretten har organisert seg)
– SV mener at flere Amatørkulturråd er en veldig god ide, og ønsker å se på i samarbeid med eksisterende amatørkulturråd hvordan denne ordningen kan støttes opp om fra staten på en best mulig måte.

Hva blir bedre om DERE får legge politikken for amatørkultur de neste fire årene? – Dersom SV får påvirke kulturpolitikken vil det føre til konkrete resultater i den neste perioden. Organisasjoner vil få bedre og mer forutsigbare økonomiske rammevilkår, det vil være flere lokaler for å øve og fremføre ulike kulturuttrykk, flere skolebarn vil bli få muligheten til å engasjere seg i ulike kulturaktiviteter, og det vil bli flere festivaler og andre arenaer rundt om i hele landet hvor amatørkulturen kan blomstre!

 


Jette Christensen,
Stortingskandidat Hordaland Arbeiderparti


Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur?
– Amatørkulturen er grunnsteinen i kulturlivet for det er her rekrutteringen skjer og muligheten for de fleste til å delta i kulturaktivitet. Vi vil gi flere smakebiter på det brede kulturlivet i alle kommuner og fylker og bygge ned terskler for deltakelse.  Vi vil øke mangfoldet, både på scenen og blant publikum. Skal vi lykkes med dette så må vi legge til rette for at engasjementet får blomstre. Da må vi også bruke mer penger på et bredt kulturtilbud, noe som gir oss mye mer tilbake.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Gjennomføre et nytt kulturløft, der kulturens andel av statsbudsjettet igjen gradvis skal økes til 1 prosent. Veksten på statsbudsjettet skal komme hele landet til gode. At flere, særlig barn og unge, skal få mulighet til å delta gjennom å senke tersklene for deltakelse.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene?
– For Arbeiderpartiet er det viktig at flere, særlig barn og unge, skal få mulighet til å delta gjennom å senke tersklene. Vi vil at flere barn skal få mulighet til å gå på kulturskole til en rimelig pris, i tilknytning til skolen eller AKS. Kulturskolene må videreutvikles som en helhetlig satsing på bredde og inkludering i kulturaktiviteter i hele landet.

Vil dere arbeide for at det opprettes flere Amatørkulturråd? (slik idretten har organisert seg)
– Vi er positive til at kulturfeltet organiserer seg i paraplyorganisasjoner. Samtidig vil vi at mest mulig av midlene kommer den utøvende kulturen til gode, også amatørfeltet.

-Hva blir bedre om DERE får legge politikken for amatørkultur de neste fire årene?
– Arbeiderpartiet har vist at når vi styrer så er vi villige til satse på kultur generelt, og amatørkultur spesielt. Kulturopplevelser gir livene våre innhold og binder oss sammen som mennesker. Derfor går vi til valg på at vi skal satse på kultur og gjennomføre et nytt kulturløft.

 

Jeanette Syversen,
1. kandidat fra partiet Rødt Hordaland:


Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur? 
– Kultur er et offentlig ansvar. Rødt ønsker et rikt og mangfoldig kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert.
Vi vil arbeide for å øke overføringene til kor, korps og orkester, og vi mener at ungdom selv skal få styre en større del av sin ungdomstid gjennom sjølstyrte ungdomshus i alle bydeler og at det skal opprettes fritidsklubber i alle bydeler, og de som fortsatt er i drift skal bevares. En annen måte å tilrettelegge for å utvikle og bevare amatørkulturen er gjennom å gi alle bydeler fullverdige kulturhus i tilknytning til bydelssentre med fullverdige scene- og øvingsfasiliteter.
Alle skal ha lik tilgang til kultur, uansett etnisitet, alder, klasse, kjønn og funksjonsgrad.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene? 
– Rødt mener at kommersialisering av kultur bidrar til å svekke de kulturformene som ikke har størst publikum. Kulturformer uten et kommersielt potensial må synliggjøres bl. a. ved at Norsk Kulturråd i langt større grad enn i dag gir støtte til kulturuttrykk tilknyttet minoriteter, ungdom og andre grupper.

  • Sikre god og rimelig tilgang til øvingslokaler og forestillingslokaler. Tilstrekkelig kommunal støtte, spesielt til de gruppene som driver kostnadskrevende aktiviteter (i første rekke korps og orkester). 
  • Tilrettelegge for godt samarbeid med kulturskolen på de feltene der det er relevant.
  • Sørge for at nye skoler og andre relevante kommunale nybygg må ha øvingslokaler som tilfredsstiller nasjonale krav til akustikk.
  • Gi amatørkulturfestivaler gode betingelser for drift, og stille lokaler og byrom til disposisjon for disse
  • Tilrettelegge slik at amatørkultur kan utøves på bibliotekene, også på bydelsbibliotekene.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene? 
– Opprette nye støtteordninger for amatørkultur

Vil dere arbeide for at det opprettes flere Amatørkulturråd? (slik idretten har organisert seg)
– Det finnes enormt mye skaperglede og vilje til kulturell utfoldelse i Bergen og omegn. Dette må vi selvsagt stimulere til ved å sørge for at økonomiske midler når ut til amatør-kulturen, og at det også stilles lokaler o.l til disposisjon. Amatørkulturrådet er et viktig ledd i det å finne behovene, som finnes der ute, og finne ut hvordan disse best mulig møtes. Vi mener derfor det absolutt er behov for flere amatørkulturråd!

Hva blir bedre om DERE får legge politikken for amatørkultur de neste fire årene?

– Rødt jobber for at amatørkulturen skal få god, rimelig og forutsigbar tilgang til øvingslokaler og lokaler egnet til forestilling/fremvisning. Offentlige støtteordninger til amatørkultur må økes fra dagens nivå, spesielt for de gruppene som driver med kostnadskrevende kultur. I byggeprosjekter skal amatørkulturens krav tas hensyn til slik at man får gode øvingslokaler for amatørkulturen.

 

Beate Husa,
4. kandidat KrF Hordaland

Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur?
– Det er fantastisk at så mange bruker tid og ressurser på amatørkultur av alle typer. Dette er til glede både for de som er med og engasjerer seg og for de som får nyte godt av amatørkulturen, enten det er gjennom å være tilskuere på ulike arrangement eller å få tilgang til kompetanse og kunnskap om mye og mangt.
Det er viktig for oss i KrF både å ha innsikt i det som rører seg av amatørkultur, heie på de som står på og legge til rette for at amatørkulturen kan få utvikle seg og vokse.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– KrF mener at vi politisk må vise interesse og engasjement for amatørkulturen og bidra til at de som legger ned den store innsatsen blir sett og hørt. Ulike støtteordninger bør videreutvikles, og det bør gjøres så enkelt som mulig å søke om tilskudd. Det innebærer både å gjøre ordningene godt kjent og gjøre skjema og rapportering så lite ressurskrevende som mulig. Vi ønsker å jobbe for at amatørkulturen får enda bedre kår gjennom at amatørkulturen får dekkes sine behov for lokaler av rett kvalitet og størrelse.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene?
– Spillemiddelordningen bør videreutvikles slik at en del av pengene går til bygging og forbedring av lokale og regionale kulturbygg. Nå har ordningen et hovedfokus på idrett og friluftsliv.

Vil dere arbeide for at det opprettes flere Amatørkulturråd, slik idretten har organisert seg?
– KrF ser på oppretting av Amatørkulturråd slik en har idrettsråd som en veldig god modell. Dette vil kunne bidra til en større helhetstenkning og en mer målrettet prioritering av støtte og midler.

 Hva blir bedre om DERE får legge politikken for amatørkultur de neste fire årene?
– KrF har et stekt engasjement for frivilligheten, og har jobbet mye med å få momsfritak for frivillige organisasjoner. Vi ønsker at midlene som amatørkulturen har til rådighet i så stor grad som mulig skal brukes til det formålet de ulike organisasjonene setter. KrF mener amatørkulturen gjør et fantastisk arbeid til glede for mange, og vil arbeide for å legge enda bedre til rette for at den kan få blomstre. Vi ønsker å være lydhør for hvilke behov som er, og ha lave terskler for å komme med ønsker og innspill. Vi mener det er tid for å kulturløft i forbindelse med den frivillige kulturen og har nedfelt dette i vårt nye stortingsprogram. Det skal følge en systematisk budsjettøkning med denne satsingen.

Flere partier svarer i ukene frem til valget mandag 11. september.

Bli med på Sykkel-VM!

Det blir en stort gratis Sykkel-VM arena i Nygårdsparken med scene som skal fylles med amatørkultur-underholdning.

Amatørkulturrådet er nå i gang med å fylle opp scenen med undersholdsningsinnslag.  Her er dager og tider det vil være mulig å opptre. (Tidspunktene harmonerer med sykkelrittene):

Fredag  22. september kl. 10.00 – 18.00 (Skolefri i Bergen)
Lørdag 23. september kl. 09.00 – 18.00
Søndag 24. september kl. 10.00 – 18.00
(Med forbehold om endringer)

Scenen i Nygårdsparkent vil ha nødvendig teknisk lydutstyr og det vil være konferansier som presenterer underholdsningsinnslagene til publikum. Alle som opptrer vil få honorar.

Om dere ønsker å opptre – send en henvendelse på epost til Amatørkulturrådet. post@amatorkultur.no

Amatørkulturkveld mandag 24. april

PROGRAM
Planleggingsarbeidet med kulturprogrammet til Sykkel VM er kommet godt i gang og amatørkultur er invitert til å sette sitt preg på gigantarrangementet gjennom 10 dager i slutten av september. På Amatørkulturkvelden blir det presentasjon og orientering om muligheter for dere til å være med på tidenes største arrangement i Bergen.

Om ikke lenge er øvre del av Nygårdsparken ferdig oppusset og det legges til rette for kulturopplevelser, slik det er i mange store byparker over hele verden. Hør mer om planene for Nygårdsparken med en friluftscene for amatørkultur.

Bergen kommune er i full gang med å lage en ny Amatørkulturplan for de neste ti årene.
Hva er status og hvordan kan man være med å påvirke med innspill FØR planen vedtas i Bystyret.

Meld på medlemmer fra ditt lag/organisasjon. Kaffe/te og enkel severing. GRATIS ADGANG!

Klikk HER for påmelding eller send påmelding via epost til: post@amatorkultur.no
Hjertelig velkommen!

Amatørkulturrådet årsmøte 2017

Alle medlemsorganisasjoner i Amatørkulturrådet kan stille med 2 representanter som har stemmerett på årsmøtet.

Umiddelbart etter årsmøtet (ca. kl. 19.00) inviterer vi til Amatørkulturkveld:

PROGRAM
Planleggingsarbeidet med kulturprogrammet til Sykkel VM er kommet godt i gang og amatørkultur er invitert til å sette sitt preg på gigantarrangementet gjennom 10 dager i slutten av september. På Amatørkulturkvelden blir det presentasjon og orientering om muligheter for dere til å være med på tidenes største arrangement i Bergen.

Om ikke lenge er øvre del av Nygårdsparken ferdig oppusset og det legges til rette for kulturopplevelser, slik det er i mange store byparker over hele verden. Hør mer om planene for Nygårdsparken med en friluftscene for amatørkultur.

Bergen kommune er i full gang med å lage en ny Amatørkulturplan for de neste ti årene.
Hva er status og hvordan kan man være med å påvirke med innspill FØR planen vedtas i Bystyret.

Meld på medlemmer fra ditt lag/organisasjon. Kaffe/te og enkel severing. GRATIS ADGANG!

Vi ber om påmelding til Årsmøtet og/eller Amatørkulturkveld HER

Årsmøte i Amatørkulturrådet i Bergen og påfølgende Amatørkulturkveld:
Tid: Mandag 24. april kl. 18.00.
Sted: Nordnes Bydelshus, Klosteret 2, 5005 Bergen.
Hjertelig velkommen!

Last ned innkalling til Årsmøtet HER
Last ned årsmøtepapirer HER

 

Med rett til å synge…

– Bjørgvin Vokal har nå 25 aktive medlemmer, de fleste er i 50-60 årene, men vi skulle gjerne vært flere. Vi sliter litt med rekrutteringen etter som eldre kormedlemmer slutter – og vi sliter med økonomien. Vi øver i Nordnes Bydelshus, Storsalen. Det har vi gjort siden midt på 90-tallet, og før det øvet koret hos BA. Koret er ikke et typisk bydelskor, siden medlemmene kommer fra hele Bergen, men vi føler en sterk tilknytning til Nordnes og bydelshuset der, siden vi har holdt til der så lenge, forteller leder i Bjørgvin Vokal, Åse Løvaas Pedersen.

Hva er pluss og minus med Storsalen i Nordnes Bydelshus?
– Nordnes Bydelshus er for oss et godt øvingslokale, passe stort og med god akustikk. Vi øver hver tirsdag kl 19:00 – 21:30. Vi betaler 14000 kr i lokalleie for øving, og ekstra for konsertlokaler.  Ved siden av dirigenthonorar, er lokalleie den største utgiftsposten. Det er mulig vi må se oss om etter gratis øvingslokale, men hadde ønsket at kommunen ville stille bydelshusene til gratis disposisjon for samfunnsnyttlige formål. I likhet med skolene.

Hva er byens beste amatørkulturscene (der hvor dere liker best å opptre?)

– Vi har et langvarig samarbeid med Bergen Brass Band, og har bl.a. holdt James Bond-konsert med dem på Grand. Vi arrangerer korkafe i bydelshuset, men sommer- og julekonsert holder vi andre steder. Vi har brukt Litteraturhuset, St. Jakobs kirke, Gimle og Chagall de senere år. I år skal vi til Latvia på gjenvisitt til sanggruppe som vi var vertskap for under Hansadagene.

Les mer om Bjørgvin Vokal HER

Alle gode ting er tre

– Alle korpsene hadde utfordringer med rekrutteringen, og med færre musikanter ble det også stadig vanskeligere å rekruttere. I 1997 ble Ulriken Janitsjar stiftet som en korpsskole. Ideen var å samle rekruttering og opplæring under en paraply, styrke muligheten for samspill og personlig utvikling, og skape et korps med høy musikalsk kvalitet, forteller Elin Berge Flo, styreleder i Ulriken Janitsjar.
– Vi har fellesøvingene i gymsalen på Slettebakken skole. Vederlagsfritt. Tilstøtende hybelkjøkken som vi har god nytte av på øvinger. Vi disponerer et lite lagerrom ved inngangen til gymsalen, hvor vi oppbevarer slagverk. Og et større lagerrom i kjelleren til diverse eiendeler. Korpset skulle gjerne hatt tilgang på skolens andre lagerlokaler i forbindelse med loppemarkeder. Dette ville ha gjort det lettere for oss å avvikle disse.

Hva er pluss og minus med dette lokalet?
– Øvingslokalet har en ideell beliggenhet for de fleste av våre musikanter, og lett tilgjengelig med Bybanen som stopper rett utenfor Slettebakken skole. Dessverre fremstår skolen som gammelt og slitt. Vi har blant annet hatt problemer med for høyt lydnivå i gymsalen. Dette prøver vi å motarbeide ved å legge ut tepper på gulvet.

Hva er byens beste amatørkulturscene (der hvor dere liker best å opptre?)

– Vi trives godt i Fana kulturhus.

Les mer om Ulriken Janitsjar HER

Sjangertypisk øving i gymsal

– Lungegaardens Musikkorps øver i gymsalen på Kronstad Skole. Der har vi øvd siden skolen var ny en gang på slutten av 60-tallet. Vi har lagerrom i underetasjen i skolens «bomberom», forteller Morten Vik-Johnsen, leder i Lungegaardens Musikkorps.

Hva er pluss og minus med dette lokalet?
– Kanskje det mest positive med lokalet er at det er sentralt beliggende i vårt kjerneområde. Og at vi som korps ikke betaler leie for å bruke Bergen kommunes lokaler. Det er også innstallert lyddempende plater i gymsalens tak for å bedre akustikken.

Hva kunne vært gjort for å oppgradere lokalet til deres formål?
– Gymsalen er ikke tilpasset et så stort korps som oss. Lagerrommet har smale dører og bæring av store slagverksytstyr til hver prøve er ikke gunstig. Vi kan ikke ha store slagverksinstrumenter som marimba i stallen fordi dem rett og slett ikke går inn døren på lagerromet! Andre alternativer til oppbevaring er ikke å oppdrive. Ser vi litt fremover, ønsker Lungegaardens Musikkorps å komme i kontakt med miljøene innen musikk og kunstfag som etablereres like ved oss på den nye Kunsthøgskolen i Møllendal. Her kommer også Griegakademiet om noen år. Vi ønsker å få innpass i nye øvingslokaler som er bygget spesielt for kunstfag og musikk i vårt nærområde. Kanskje er dette noe Amatørkulturrådet kan hjelpe oss med?

Hva er byens beste amatørkulturscene (der hvor dere liker best å opptre?)
– Grieghallen og Logen Teater er de beste stedene for oss å opptre. Vi er et sentrumskorps og ønsker å holde våre konserter der.


Les mer om Lungegaardens Musikkorps HER

Invitasjon til ny Amatørkulturplan

Hvilke utfordringer har amatørkulturlivet de neste 10 årene og hva bør Bergen kommune prioritere av tiltak i den nye Amatørkulturplanen gjeldende fra 2018?
Bergen kommune ønsker innspill fra et bredt spekter lag og organisasjoner og Amatørkulturrådet oppfordrer våre medlemmer til å melde seg på innspillskonferansen:
– Amatørkulturlivet har hatt en god utvikling de siste årene og dette må styrkes og utvikles med gode tiltak i den nye Amatørkulturplanen,
sier styreleder i Amatørkulturrådet Inger-Lise Skarstein.
Konferansen inneholder også paneldebatt, foredrag og det settes av tid til innspill fra salen.
Innspillskonferansen finner sted lørdag 11. mars på Scandic Bergen City hotell i Håkonsgaten. Siden det er begrenset med plasser, åpnes det for at hver enkelt organisasjon kan stille med maks to deltakere.

Sett av lørdag 11. mars til utvikling av amatørkulturbyen Bergen. Program og påmelding HER

Studentersangforeningen i Bergen

– Studentersangforeningen i Bergen er en del av den nordiske akademiske kortradisjon, og har årvisst samkvem med de øvrige universitetskor i Norge og Norden. Vi har også jevnlige representasjonsoppdrag for Bergen kommune, først og fremst på de internasjonale Hansadager, hvor vi har deltatt på fem hansadager de siste 8 årene. Sist gang var hjemme i Bergen i 2016, og de neste vi deltar på er i Rostock i Tyskland i 2018. Hjemme i Bergen er vi best kjent for 17. mai konsertene i Bergen Tinghus. Her er hvert år Tinghuset fullt til siste plass av hva brannforskriftene tillater. Årets konsert vil bli den 62. i en ubrutt rekke. Med Kulturnatt Bergen har vi også opparbeidet en tradisjon, hvor vi låner Eidsvollsbåten Enigheden fra Bergen Kystlag og ror rundt på Vågen med sang, før vi holder en uformell konsert om bord i DS Stord I. Dagens kor teller 56 aktive sangere. Tore Johannessen innleder i år sitt 30. år som vår dirigent, forteller formann i Studentersangforeningen i Bergen, Terje Norli.

Hva er viktig for å skape et godt miljø?
Vi har et meget godt sosialt miljø i Studentersangforenengen i Bergen. Sentralt i å opprettholde dette miljøet er langbordene og ‘after ten’, men også at vi har god takhøyde ift at vi er forskjellige, og respekterer hverandre for det vi er. After ten er timen etter hver sangøvelse. Da samles vi i salongen tilknyttet øvingslokalet, nyter fellesskapet, den gode praten, sang og god drikke. Langbordene holder vi omlag en gang hver måned, da dekker vi på med sesongens mat og nyter en bedre aften sammen.

Hvilke utfordringer har dere?
– Vår største utfordring for tiden er rekruttering. Med 56 aktive sangere vil kanskje mange mene vi er priviligerte, men det er ikke mange årene siden vi var over 70. Flere aktive er kommet i en alder hvor de snart må regne med å fratre. Derfor har vi det siste året aktivt arbeidet med rekrutteringstiltak, både gjennom venneverving, rekrutterings-opptredener og mer generelt gjennom vår facebook side. Det er gledelig at dette nå bærer frukter, og flere nye sangere er tatt opp både i fjor høst og nå i starten av semesteret. Men vi har ennå plass til flere, så tiltakene vil fortsette.

Hva er årets høydepunkt?
– Nordisk Studentsangerstevne i Oulu i Finland i mai blir det absolutte høydepunktet i 2017 for Studentersangforeningen i Bergen. Her samles over 1000 sangere fra akademiske kor og studentkor fra Norden og Baltikum til en stor sangerfest. Vi gir en egen konsert i Oulu i tillegg til at vi er med i det store felleskoret i Gallakonserten, som i år er preget av Finlands 100 års jubileum som nasjon. Vi skal nok også klare å gjøre oss synlige på gallamiddagen!

Les mer om Studentersangforeningen i Bergen HER