Byens eget Tyrolerorkester

– Folk gikk og nynnet på melodiene og samme år ble vi stiftet, forteller Harald Borge.
Årstad Tyrolerorkester ble stiftet høsten 1968 og besto da av 9 musikanter – flere spiller fortsatt i orkesteret.
– I dag er vi 10 medlemmer pluss noen mer eller mindre faste vikarer. Heldigvis har vi også fått med noen yngre og dyktige faste musikanter slik at framtiden for orkesteret bør være sikret! Konseptet vårt var og er å spille kjente og kjære melodier – gjerne som allsang. Bergenssangene er viktige bidrag til å få opp stemningen. Av de mange spilleoppdragene vi har hatt i Bergensområdet husker kanskje mange ennå da vi spilte fast på Oktoberfesten på Zachariasbryggen utover på 1980-tallet.
Amatørkulturrådet gratulerer med 50 års jubileet!
– Takk, vi skal selvfølgelig markere dette med sensommertur til Tyrol neste helg. Og snart er det jo oktober – så mange bergensere kommer nok til å se oss spille i jubileumsåret.

FJORDSTEAM 2018

 

Opptredner på scenen ved Skur 11, ombord i fartøyene og foran et entusiastisk publikum utenfor «Julehuset» på Bryggen. Latvisk forening i Bergen har en fantastisk flott dansegruppe.


Et stort og variert program med Amatørkulturaktører i sving på Fjordsteam. Her Bergen Pipes & Drums. Under Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien med allsang og klassiske bergensviser. Lengst ned Bergen internasjonale folkedansklubb.

 

Hva betyr dette for amatørkulturen?

Hva er egentlig GDPR?
The General Data Protection Regulation (GDPR), eller «personvernforordningen», har som hensikt å styrke personvernet til borgere i EU og EØS. Personvernforordningen vil bli gjeldende i Norge ganske snart som følge av vårt EØS-medlemskap. Norge har hittil hatt et ganske bra personvernregelverk og derfor blir egentlig ikke endringene så dramatiske som de enkelte ganger høres ut; man får noen nye rettigheter og plikter, mens andre rettigheter og plikter blir styrket. De mest vesentlige endringene går ut på at det stilles mye høyere krav til den som behandler personopplysninger til å informere de opplysningene omhandler, og at den som behandler personopplysningene skal ha kontroll og ansvar selv for at det som gjøres med opplysningene er lovlig. At man har denne kontrollen, og tar ansvar, skal kommuniseres til den informasjonen omhandler på en forståelig måte. En annen vesentlig endring er rammene for gebyrer dersom man ikke etterlever loven – de potensielle konsekvensene økes dramatisk (høye bøter), og dette er nok noe av grunnen til at personvernforordningen har fått så mye oppmerksomhet, forteller Tollef Erstad, som jobber med personvern og informasjonssikkerhet i Bergen kommune.

OK. La oss ta et helt alminnelig kor med 30 sangere. Hva må styret i koret være oppmerksom på?
– For et kor må man da vite hvilke personopplysninger man behandler, hva man prøver å oppnå med dette (formål), og hvorfor man har lov til dette (behandlingsgrunnlag) – jeg vil tro at dette ofte er fordi den opplysningene omhandler har «samtykket» til at koret får lov, eller fordi disse opplysningene er nødvendig for å oppfylle en avtale (forvaltning av medlemskap) med han eller henne. Det er også veldig viktig er å sørge for at man kun bruker opplysningene til det man har lov til; dersom man f.eks. har et medlemsregister med navn, medlemstype, adresse, og telefonnummer for å kunne sende medlemmene informasjon om korøvinger, medlemsavgift, og arrangementer, kan man ikke uten videre nytte denne informasjonen til noe annet.

Bør amatørkulturorganisasjoner nå sende ut informasjon til sine medlemmer og fortelle hva man eventuelt har lagret av informasjon om hver enkelt?
– Dette er ikke en ny plikt. Man har lenge hatt plikten til å informere om hvilke opplysninger man behandler, og hva man bruker dem til. For å svare på spørsmålet; både ja og nei – den enkleste måten å oppfylle dette kravet på er å ha en «personvernerklæring» der man beskriver hvilke opplysninger man behandler om sine medlemmer og hva de kan brukes til, hvorfor dette er lovlig («lov», «nødvendighet», eller «samtykke»). Man skal her også informere om hvilke rettigheter man har til å f.eks. få rettet feile opplysninger eller slettet dem når organisasjonen ikke lenger trenger dem, og hvordan man skal gå frem for å få dette gjort. Når noen gir fra seg opplysninger om seg selv, gjerne ved innledning av medlemskap, skal man også informere om det samme og gjerne også hvorfor man trenger disse opplysningene for å gjøre dette. Siden mange hittil har vært dårlige til å informere er det kanskje behov for å sende denne informasjonen til hvert enkelt medlem. Om man er en større virksomhet kan det svare seg å løse dette ved at man selv kan gå inn på medlemssidene og finne denne informasjonen, og at første gang man logger på så kommer informasjonen til deg – dette ser man for tiden ofte på forskjellige nettsider. Husk at informasjonen må gis på en måte som er forståelig for den som skal motta den.

Hva bør styret foreta seg for å sikre at man har gode rutiner for medlemsregisteret?
– Det viktigste man kan gjøre er å ha klart for seg hva medlemsregisteret inneholder av personopplysninger, hva man har lov til å bruke dem til, og hvorfor dette er lov. Oversikt over dette gjør at man kan utarbeide rutiner for å slette personopplysninger man ikke har lov til å ha, f.eks. om tidligere medlemmer, kanskje ved en halvårlig gjennomgang av registeret. Her er det viktig å ha tungen beint i munnen – informasjon som man tidligere hadde for å sende ut informasjon og fakturaer til medlemmer kan f.eks. være nødvendig for å vise at man ikke har overdrevet medlemsantallet sitt når man har søkt om midler fra det offentlige, og da må man ta vare på noen av dem en stund etter at medlemmet har sluttet.

Får nå enkeltmedlemmer i en frivillig organisasjon en «rettighet» til å få vite hvilke opplysninger som er lagret om ens person?
– Ja, men dette er ikke en ny rettighet. Man har både rett til å vite «hvilke» opplysninger som behandles, men også til å se selve opplysningen. Dette er en avgjørende rett både for å sikre at man vet «hva» forskjellige virksomheter vet om deg, men også for at du både skal kunne sikre at opplysningene er riktige, og for at du skal kunne be om å få dem slettet – og det er jo dette som er poenget med den nye lovgivningen; det er den personopplysningene omhandler som skal eie dem, ikke forskjellige virksomheter. Et tips: Det er mye god hjelp i Datatilsynets veiledere som kan finnes på nettsidene deres: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/hva-betyr


Almåsgården inviterer

– På søndag har alle anledning til å se restaureringsarbeidet på den veiløse gården i Åsane og det settes opp gratis buss til Almåsgårdene fra Bystasjonen

Hva er status på Almåsgårdene nå?

Det arbeides jevnt og trutt med å få tilbakeført bygningene til opprinnelig stand. Arbeidet skjer i samarbeid med Bergen kommune. Det er utrolig kjekt å se hvor mye som er gjort og ikke minst at stadig flere barn og unge får øynene opp for stedets kvaliteter. I pinsehelgen var det for eksempel speiderleir på Almåsgårdene.

Og på søndag inviterer dere til besøk?
– Ja, det blir et tilbud som bare skjer denne ene dagen. Da blir det «Brødskivens dag» på Almåsgårdene, altså 100-års bursdagsfest for brødskiven som ble beslaglagt i Bergen sentrum 10. juni 1918.
Statsarkivaren i Bergen, Yngve Nedrebø, foreslo å feire brødskivens 100-års dag på Almås. Det syntes vi var en fin anledning til at også folk fra andre steder enn Åsane vil ta turen dit. For å gjøre det enklere å komme seg dit har Åsane Historielag leid en turbuss som på søndag vil gå fra utsiden av Blomsterpaviljongen/Bystasjonen kl. 1030 direkte til Sparbutikken på Hylkje og retur etter arrangementet. Fra Hylkje blir det to valg – guidet fottur over Tuft og opp til Almåsgårdene (ca. 30 minutters rolig gange) og skyss med minibuss opp Almåsvegen, deretter ca 500 meter å gå oppover. Bussene og arrangementet er gratis. Det eneste som koster noe er om man vil kjøpe lodd.

Les mer Brødskivens dag og Almåsgårdene her

10 års jubileum med brass&break

Gratulerer med jubileum for Lyshornet Brass! Hvordan skal dere markere det?
– Takk. Vi har markert med en jubileumsfest for tidligere og dagens medlemmer av Lyshornet men den største markeringen blir på søndag 27. mai kl. 17.00 i Fana Kulturhus. Dette blir en skikkelig stilig konsert der Absence Crew lager show til livemusikk fra Lyshornet Brass og Smørås Skolemusikk, forteller Trine Stunner fra Lyshornet Brass.

Hva tror du dette betyr for korpsets medlemmer?
– Jeg håper det krydrer korpshverdagen vår. Å spille i korps er en hobby som krever kontinuerlig øvelse. Å få inn prosjekter som Brass & Break der vi blander to forskjellige kulturaktiviteter blir inspirerende og gøy. Brass & Break er med på å vise mangfoldet i korps. Korps er gøy!

Les mer om jubileumskonserten her

8000 musikanter til Bergen i juni

– Ja, Landsfestivalen blir stor med mer enn 8 000 musikanter som kommer til Bergen. Vi skal markere 100-års jubileet for Norges Musikkorps Forbund og regjeringen har utnevnt 2018 til Musikkorpsenes år, forteller prosjektleder Berit Handegard i NMF.
– Hele Bergen er hjertelig velkommen til å ta del i feiringen!

Bergen skal fylles med herlig musikk i alle kriker og kroker under Landsfestivalen.
– Torgalmenningen blir sentrum for festivalen og vi starter spektakulært torsdag 28. juni kl 17:50 med 100 trompetister og fanfare fra Fløien og påfølgende åpningkonsert. Det blir konserter i Johanneskirken med Hans Majestet Kongens Garde og i Grieghallen blir det NM for skolekorps i 3 hele dager.
Og verdens største…?
– På Festplassen skal vi ha verdens største tromme som er hele 10 meter i diameter! Noen som vil prøve? Det hele avsluttes med tattoo på Fana stadion.

Les mer om programmet for Landsfestivalen her

Vårt Bønes

– Kontaktutvalget skal arbeide for at området er et trygt og godt bolig- og oppvekstmiljø og skal ivareta områdets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre offentlige instanser, forteller leder i Vårt Bønes, Gunnar W. Ramsdal.
– Vi har tidligere i år arrangert fire møter i møterekken Bønes forteller. Beboere med god kunnskap om delområdenes historie har delt sine kunnskaper om Bønes, Kråkenes, Kleiven og Strømme. De fleste på Bønes er ”historieløse” innflyttere. Det har vært stor interesse for møtene med 50 – 70 fremmøtte på hvert møte.
Nå er vi i gang med å registrere kulturminner til kommunens kulturminneplan. Tidligere har vi avgitt uttale til amatørkulturplanen i tillegg til trafikksikkerhetstiltak og til Grøntmiljøplanen.

Hva skjer fremover?
– Bønes fikk i 2014 nye Bønes arena med Black box og egne kulturrom i tillegg  til idrettsflatene. Black Box gir tilbud i dans/ballett, mens kulturrommene er lite brukt. Det bør være et mål for 2018 å få til flere åpne tilbud. Forhåpentligvis vil vi fremover få bedre tid til andre oppgaver, ikke minst innen kulturområdet.

Les mer om Vårt Bønes her

Flere søker tilskudd til kulturaktivitet


– Det har vært få spørsmål om denne endringen, og vår erfaring er at amatørkulturaktørene merker lite til omorganiseringen i forbindelse med søknader om tilskudd,
sier teamkoordinator for amatørkultur og frivillighet i Bergen kommune, Sølvi Litleskare.

Har dere noen tall for antall søknader i år, sammenlignet med fjoråret?
– Når det gjelder søknader om driftstilskudd, der søknadsfristen for 2018 nå er ute, ser vi en økning i antall søknader i forhold til 2017.  Den største økningen finner vi på driftstilskuddsordningen for voksenkor, -korps og -orkester, der antall søknader har økt fra 68 i 2017 til 89 i 2018.
På løpende tilskuddsordninger som tilskudd til lokal kulturaktivitet har vi ikke fullstendig oversikt over hvor mange søknader som var kommet inn på samme tid i 2017, men så langt i år har vi mottatt 259 søknader mot 571 totalt i 2017.

Er det mange nye «førstegangs-søkere» i år?
– Vi har ikke gjort noen analyser på om det er mange nye søkere eller hvor søkerne kommer fra for inneværende år.  Imidlertid ser vi generelt flere nye søkere og også tidligere søkere som ikke har søkt driftstilskudd i år. Vi informerer gjerne om tilskuddsordningene etter behov, og amatørkulturkveldene er en viktig informasjonskanal for oss i så måte.

Hva med søknader om tilskudd med tanke på arrangementer til høsten?
– Det er selvsagt tatt høyde for at amatørkulturlivet i Bergen har planer også for høsten.  Her kan man sende inn søknad så snart man har god nok oversikt over arrangementet eller prosjektet til å lage en oversiktlig prosjektbeskrivelse og et balansert budsjett.  Det er også viktig å overholde søknadsfristen, som er en måned før arrangementsdato eller prosjektstart.  Har man spørsmål til søknadsprosessen kan man fremdeles få hjelp på sitt lokale kulturkontor eller hos team for amatørkultur og frivillighet på Rådhuset.

Fleslandskorpset

Hvilke utfordringer har dere?
– Utfordringer er jo i hovedsak økonomi. Vi omsetter for mellom 4 og 500.000 i året og som alle andre lag og organisasjoner krever det mye arbeid. Vi klarer å drifte korpset på en sunn måte men det blir sjeldent/aldri råd til å kjøpe nye instrumenter eller leie inn de dyreste og beste instruktørene. Det kreves endel av et 1. divisjonskorps, så vi skulle gjerne kunne brukt mer på dette, sier Christer Kvinge, leder i Flesland Musikklag.

Hva er årets høydepunkt?
– Høydepunktet i år er uten tvil vårt 75-års jubileum. Vi ble stiftet 1. Mai 1943 av en gjeng entusiastiske ungdommer på Flesland.
Vi feirer oss selv med en stor jubileumskonsert lørdag 5. mai kl. 1800 i Fana Kulturhus. Utenom oss og Thor-Arne Pedersen har vi med oss Eirik Gjerdevik som solist samt pianist og entertainer Frode Skag Storheim som konferansier. Dette blir en stor høydare for oss og vi håper på at så mange som mulig vil ta turen til Nesttun for en god musikals opplevelse!

Les mer om Flesland Musikklag HER

Volve Vokal og Ester

– Gjennom musikk og tekster skildrer vi et liv sett gjennom øynene til Ester (74), som nå bor på demensavdeling på sykehjem. Noen minner er klokkeklare; Mormor som spiller piano, kakao i Nygårdsparken, den strenge læreren, søsteren Margrete. Andre minner er vanskelig å fortelle om, men noen gjøre henne glade og noen er tyngre å bære. I klare øyeblikk er Ester først og fremst historien om et ganske ordinært liv, men i blant bli tidslinjen uklar og fortellingene noe oppbrutt. På scenen har vi også med oss tre skuespillere på 13,17 og 81, som gir liv til Ester og søsteren Margrete, forteller Hild C. Vang fra Volve Vokal.

Hvem er Bart Clavier?

– Bart Clavier består av musikere og musikkterapeuter utdannet ved Griegakademiet. Pianist og musikkterapeut, Guri Gjermstad Dybvik, har lang erfaring med arbeid med pasienter rammet av demens. Hun er opptatt av å løfte frem ressursene, relasjonene og livshistoriene hos pasientene og nettopp dette har vært med på å danne forestillingens kunstneriske uttrykk. Volve Vokal og Bart Clavier har lenge ønsket å samarbeide med hverandre om et større prosjekt, og i Ester fant vi endelig muligheten. Ensemblene har ulike musikalske uttrykk, men en felles nysgjerrig- og lekenhet, og et ønske om å skape en helhetlig, spennende og nyskapende forestilling, både musikalsk og visuelt.

Les mer om forestillingen Ester HER