Best på amatørkulturpolitikk


Sveinung Rotevatn – 1. kandidat Venstre

Hvordan vil dere stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet?
– Vi vil forenkle søknadsprosessene og øke støtten til kulturen. Venstre vil stimulere og utvikle kulturlivet gjennom både god og forutsigbar kommuneøkonomi, samt statlige ordninger for aktivitet på det brede kulturfeltet.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Fra staten og dermed Stortinget er det viktigste vi kan gjøre å gi lokale styresmakter rammer til å selv bevilge penger til lokale kulturaktører. Vi har gode statlige ordninger også, men de kan ikke dekke behovene i alle kommuner, så det er bra om de ansvarlige lokalt kan bestemme hva som trengs i deres kommune.

Hvordan kan Staten være med å støtte amatørkultur – som typisk foregår lokalt i kommunene?
– Det finnes heldigvis en lang liste med tiltak som kan søkes på i fra statlig hold som styres av blant andre LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner), Frifond, Norsk kulturråd og andre. Støtteordninger og kompensasjonsordninger.

Hva blir bedre om dere får utforme amatørkulturpolitikken de neste fire årene? 

– Vi kommer til å fortsette den tunge satsningen på kulturen. Venstre vil forenkle søknadsprosessen og øke støtten til kulturen. Fra Venstres program 2021-2025 vil jeg spesielt nevne: Over halvparten av oss er engasjert i ulike former for frivillig arbeid. Vi verdsetter mangfoldet og vil gjøre det enda enklere å bli frivillig. Frivillig arbeid er limet i lokalsamfunnet og en kilde til personlig utvikling. Vi vil legge til rette for flere møteplasser og lokaler til kulturarbeid for frivillige. Det skal lønne seg å støtte opp om kulturlivet. Vi vil stimulere til giverglede og sikre kulturen flere ben å stå på. Vi vil derfor øke grensen på skattefradrag for private givere til frivillige organisasjoner til 5 G, og for næringslivsgaver til 50 G.


Marte Mjøs Persen – 1. kandidat Arbeiderpartiet

Hvordan vil dere stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet?
– Arbeiderpartiet sitt viktigste nasjonale tiltak for å stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet er å gi full momskompensasjon til frivillige lag og organisasjoner. Det tilsier 395 millioner kroner mer til frivilligheten – 32,6 millioner i Vestland. I tillegg til det vil vi øke andelen midler som går til kultur i statsbudsjettet til 1%, og en andel av dette skal gå til frivilligheten. Helt til slutt handler det også om styrket kommuneøkonomi – for flere deler av amatørkulturlivet får støtte fra kommunene, i ulik grad og ulik form. Utviklingen av det frivillige kulturlivet skal skje på deres premisser, ikke det offentliges.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Det viktigste politikerne kan gjøre er å sørge for at amatørkulturlivet har sterke og gode rammer for å ha aktivitet lokalt. Det skal være enkelt å forholde seg til kommuner, fylkeskommuner og stat. Regelverk og søknadsskjema må forenkles. Kommuner og fylkeskommuner må spille på lag med amatørkulturen ved å stille til rådighet midler, og sørge for at amatørkulturlivet kan leie offentlige bygg gratis.

Hvordan kan Staten være med å støtte amatørkultur – som typisk foregår lokalt i kommunene?
– For Arbeiderpartiet er full momsrefusjon og økte bevilgninger til kultur ved å styrke kulturbudsjettet til 1% av statsbudsjettet avgjørende fra statens side. Vi vil også sikre gode statlige ordninger for bruk av lokaler og arealer, blant annet ved at statlige og kommunale bygg kan lånes ut utenom arbeidstid. I tillegg vil vi forenkle og bedre regelverk og støtteordninger i samarbeid med organisasjonslivet.

Hva blir bedre om DERE får utforme politikken for amatørkultur de neste fire årene?
– Resultatet av Arbeiderpartiets frivilligpolitikk er at frivilligheten får mer tid og penger til å bruke på aktivitet. En styrket og mer forutsigbar frivilligøkonomi er viktig for å kickstarte frivilligheten etter korona. Mindre tid på skjemavelde betyr mer tid til å være tilgjengelig for medlemmene. Frivilligheten skal drives på frivillighetens premisser, og med Arbeiderpartiet får frivilligheten mer rom til å gjøre akkurat det.



Katrine Berg Nødtvedt – 8. kandidat Miljøpartiet de grønne

Hvordan vil dere stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet?
– Amatørkulturen er en del av kulturlivet, og dersom vi vil at amatørkulturen virkelig skal få blomstre må vi både styrke amatørkulturen direkte, men også resten av kulturlivet. Skillet mellom det profesjonelle og det frivillige er glidende, og det er mange forbindelser, som at for eksempel profesjonelle dansere, sangere, dirigenter eller kunstnere kan samarbeide med eller jobbe som instruktører for det frivillige feltet. Derfor vil vi bruke mer penger på både profesjonell og frivillig kunst og kultur!

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Vi vil ikke bare hjelpe det frivillige kulturlivet med å bygge seg opp igjen etter pandemien, vi vil satse på kulturlivet slik at det får en større og viktigere rolle i samfunnet! Blant annet tenker vi det er viktig å sikre at amatørkulturen har tilgang på gode lokaler, og det bør det offentlige bistå med. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi for eksempel en ordning for kommunen som vil gjøre nye lokaler tilgjengelig for kulturaktivitet, og vi mener offentlige lokaler bør tilpasses til og gjøres tilgjengelig for kulturaktivitet i størst mulig grad. Et annet viktig tiltak er å støtte amatørkulturråd i alle fylker!

Hvordan kan Staten være med å støtte amatørkultur – som typisk foregår lokalt i kommunene?
– Staten kan for det første bedre kommuneøkonomien, det vil gjøre at kommuner får enda større handlingsrom til å prioritere å investere i kunst og kultur! I tillegg kan staten opprette og finansiere egne tilskuddsordninger rettet mot amatørkulturen.

Hva blir bedre om dere får utforme amatørkulturpolitikken de neste fire årene?  
– Hvis vi hadde fått bestemme så ville flere fått tilgang på et spennende og variert kulturtilbud i sitt lokalsamfunn. Vi ville styrket det frivillige feltet, bibliotekene, kulturskolen og vi ville styrket kunstnerøkonomien. I tillegg ville vi stilt miljøkrav til kulturlivet, og stimulert til dette med ekstra støtte. Vi ville alt i alt satset stort på et mer mangfoldig og grønnere kulturliv over hele landet, og det vil også komme amatørkulturen til gode!


Charlotte Spurkeland – 5. kandidat Høyre

Hvordan skal man stimulere og utvikle amatørkultur?
– Frivillighet, idrett og kultur skaper glede, engasjement og inkludering over hele landet. Høyre er alltid på lag med de som står på for lokalsamfunnene sine, og vi må legge til rette for at disse har gode rammevilkår.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Høyre har gjennomført en rekke forenklinger for frivilligheten, og jeg tror det er her mye av grunnlaget for gode amatører legges. Vi vil fortsette å legge til rette for frivilligheten, gjennom forenklinger og gode og forutsigelige ordninger for momskompensasjon. Vi har også lagt frem en egen Frivillighetsmelding.
Vi i Høyre vet at bredde og topp er helt avhengige av hverandre i kulturen, og vi bør se på flere aspirant- og praksisordninger ved kulturinstitusjoner som mottar statsstøtte.
I tillegg er det viktig at amatørkulturen har gode lokaler å være i. Her må politikerne lokalt jobbe for ulike løsninger i de ulike bydelene i Bergen, nytt kulturhus i Fyllingsdalen er viktig for amatørkulturen. Lokalt har vi i Høyre, og spesielt bystyrepolitiker Eivind Hermansen, stått på for at vi skal tenke på amatørkulturen når nye skolebygg utformes og bygges. Det er dette som er god amatørkulturpoltikk i praksis!

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur som typisk foregår lokalt i kommunene?
– Først og fremst ved god tilretteleggelse. Høyre mener at kulturlivet og frivilligheten er selvstendige byggesteiner i samfunnet. De skal kunne utvikle seg mest mulig på egne premisser uten statlig overstyring, men det offentlige skal legge til rette for utvikling og et mangfold av private og offentlige finansieringskilder.
Økonomisk situasjon og sosial bakgrunn skal ikke være til hinder for deltagelse og frivillig innsats. Høyre har i regjering innført et gratis fritidskort som sikrer at barn har tilgang på minst en fritidsaktivitet i uken. Det er med på å sikre at barn uavhengig av økonomisk bakgrunn har mulighet til å delta.

Hva blir bedre om dere får utforme amatørkulturpolitikken de neste fire årene?
– Vårt store kulturpolitiske mål, er å bidra til flere investeringskilder i kulturen, både statlig og privat. Dette vil komme hele kulturen til gode, både profesjonelle aktører og amatører. Vi har opprettet ordninger for gaveforsterkning, Talentutvikling gjennom Talent Norge og satsing på kreativ næring. Skal vi satse på bredden, må vi satse i toppen, og motsatt.


Sara Hamre Sekkingstad – 4. kandidat Senterpartiet

Hvordan vil dere stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet?
– Frivillige organisasjonar er berebjelkar i lokalsamfunnet. Vi arbeider for eit lokalt kulturløft, der vi sikrar gode kulturtilbod rundt i heile landet. Senterpartiet meiner at Noreg treng ein heilskapleg frivilligheitspolitikk. I tråd med samfunnsutviklinga er det nødvendig å tilpassa regelverk og tilskotsordningar til dagens organisasjonsstruktur. Senterpartiet vil bidra til å sikra driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet og legga til rette for moglegheita organisasjonane har til å vidareutvikla verksemda si. Senterpartiet meiner det er feil å skattlegga frivillig innsats. Derfor er det viktig å sikra full momskompensasjon for frivillige organisasjonar, og vi vil gje full momskompensasjon ved bygging og ombygging av kulturhus, klubbhus og anlegg eigd av organisasjonar.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Gode lokale og utstyr er nødvendig dersom kulturlivet og frivilligheita skal kunna øva og framføra. Slik infrastruktur må prioriterast for å bidra til aktivitet, talentutvikling og vitale utøvarmiljø i lokalsamfunna. Senterpartiet har difor programfesta at vi ønskjer å leggje betre til rette for eigna øvingslokale og -utstyr innan musikk, dans og teater i heile landet gjennom styrking av Kulturrom-ordninga. Vi ønskjer å betre tilskotsordningar for kulturbygg både til øving, framføring og undervisning. I tillegg til dette har Senterpartiet ein klar politikk på at vi vil styrke kommuneøkonomien betrakteleg, slik at bl.a. den lokale grunnmuren kan styrkast.

Hvordan kan Staten være med å støtte amatørkultur – som typisk foregår lokalt i kommunene?
– Vi vil ha eit lokalt kulturløft. Senterpartiet vil styrke kulturskulane, slik at ventelistene vert reduserte, prisane vert modererte og tilboda vert utvida til fleire kunstuttrykk og sjangrar. Vi vil legge betre til rette for samarbeid mellom kulturskular og frivillige lag og organisasjonar. Vi vil forenkle og avbyråkratisera tilskotsordningane for frivillig sektor, og auka grunnstøtta til barne og ungdomsorganisasjonane over statsbudsjettet . Senterpartiet vil vri tilskotsmidlane slik at ein større del vert gjeve som frie midlar. Ein auke av grunnstøtta skal gje organisasjonane større handlingsrom til å setja i verk aktivitetar i tråd med eigne prioriteringar. I tillegg vil vi auke midlane til Den kulturelle skulesekken, slik at alle barn og unge får eit variert tilbod fleire gongar i året.

Hva blir bedre om dere får utforme amatørkulturpolitikken for de neste fire årene?

– Senterpartiet ønskjer tenester nær folk, dette gjeld òg for kultur. Difor går vi til val på å gjennomføre eit lokalt kulturløft. Lokalt er kommunebiblioteka, kulturskulen, dei desentraliserte kulturhusa, kulturromsordninga og det frivillige kulturlovet viktig for å sikre eit yrande kulturliv. Kultur og frivillighet er grunnleggjande for å skape det gode liv i trygge lokalsamfunn i heile Norge. Difor vil Senterpartiet bruke 1 prosent av statsbudsjettet på kultur. Senterpartiet meiner at det er på tide med eit løft for den kulturelle grunnmuren vår – det lokale kulturlivet. No er det på tide å satsa lokalt og bidra til at veksten i kulturmiddel vert brukt for å bidra til meir kultur nær folk i heile Noreg.



Audun Lysbakken – 1. kandidat Sosialistisk Venstreparti

Hvordan vil dere stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet?
– SV ønsker et kulturløft der 1 prosent av statsbudsjettet er satt av til kulturlivet. Det vil bety et kraftig løft, sammenlignet med kulturbudsjettene i et normalår. Dette fikk vi til under den forrige rødgrønne regjeringen. Innenfor dette løftet vil vi prioritere den kulturelle grunnmuren, altså det lokale kulturarbeidet som skal danne grunnlaget for alt vi gjør videre. 

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Å sørge for økonomisk handlerom, men også at det er tilgjengelig infrastruktur. Det betyr at man må ha tilgang på egnede lokaler for øving og fremvisning og tilgang på nødvendig teknikk. Dette er lokale tilpasninger og krever samarbeid mellom kommunen og det frivillige feltet. SV mener alle kommuner bør ha en kulturplan slik at det er mulig å følge opp. 

Hvordan kan Staten være med å støtte amatørkultur – som typisk foregår lokalt i kommunene?
– Statlig er det beste vi kan gjøre å legge til rette for gode økonomiske rammevilkår. Derfor vil SV ha full momskompensasjon, øke andelen av tippemidlene som går til den rene kulturfrivilligheten med 200 millioner og finansiere regionale kulturfond man kan søke av. I tillegg vil vi øke Kulturrådets tilskuddspott. Vi vil også stille strenge krav til at offentlige aktører gjør sine lokaler tilgjengelig. Vi vil at alle kommuner må pålegges å sikre at alle får tilgang på et fritidstilbud.

Hva blir bedre om dere får utforme amatørkulturpolitikken de neste fire årene?
– Vi vil sikre både kommuner og kulturdepartementet politisk handlingsrom til å legge til rette, samtidig som vi vil stille tydelige krav gjennom en sterkere kulturlov og statlige øremerkede midler. Kultur er et område som ofte velges bort, derfor vil vi gå aktivt inn og støtte denne kulturen. Vi vil også sikre gratis kulturskole til alle slik at man kan få opplæring og møteplass gjennom det. 


Sofie Marhaug – 1. kandidat Rødt

Hvordan vil dere stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet?
– På flere måter. Vi vil blant annet styrke ungdommens hobbyer, kulturuttrykk og egenorganisering, gjennom egne kulturinstitusjoner og ungdomshus. Vi vil at det offentlige legger til rette for ungdoms utøvelse av kultur og kunst gjennom å stille graffitivegger, øvingslokaler og studioer til rådighet samt økt tilgang til gratis leie av utstyr og instrumenter.
Videre vil Rødt styrke frivilligheten gjennom gode tilskuddsordninger og forenkle registreringsordninger, søknadsprosesser, rapportering og krav til frivillige organisasjoner og lag. Vi vil gi bedre rammebetingelser for frivillige organisasjoner og lag og etablere gratis lokaler for lån til frivillige arrangementer.
Rødt vil at offentlig støtte til ikke-profesjonelle må styrkes og allmenngjøres. Vi vil ha bedre rammebetingelsene for det frivillige musikklivet, blant annet gjennom å styrke Frifondordningen.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene? 
– Det viktigste er å sette av penger som ivaretar amatørkulturen, uten å gjøre systemene for å få tilskudd for kompliserte. 

Hvordan kan Staten være med å støtte amatørkultur – som typisk foregår lokalt i kommunene?
Staten kan ikke overstyre kommunene for mye, men kan bidra gjennom å styrke kommuneøkonomien – og arbeide for et godt samarbeid mellom institusjonene og frivilligheten. 

Hva blir bedre om dere får utforme amatørkulturpolitikk de neste fire årene?
– Jeg tror rammevilkårene blir bedre, og tenker at dette må ses i sammenheng med to viktige bærebjelker: Nemlig at kultur ikke er gratis, og at det dermed trengs en grunnfinansiering i bunn der det offentlige bidrar – og at kulturuttrykkene må være frie. Politikerne skal ikke detaljstyre kulturen, selv om vi skal sørge for gode vilkår. Krisepolitikken har dessverre vært for dårlig og avansert utformet for å bistå kulturaktører. Dette viser at vi har en jobb å gjøre.



Astrid Aarhus Byrknes – 2. kandidat KRF

Hvordan vil dere stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet?
– KrF vil ha eit samfunn der vi bryr oss om og stiller opp for kvarandre. Frivillege og ideelle organisasjonar er heilt avgjerande for nettopp dette. Understøtte frivilligheita gjennom gode, breie og ubyråkratiske finansieringsordningar. Støtte til frivillege organisasjonar skal i størst mogleg grad gis som ubundne midlar.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Prioritere lokale midler til lokale kulturtilbod, Føre ein kulturpolitikk som gir rom for både amatører og profesjonelle, og som gjev kunst og kultur tilgjenge for alle. Prioritere løft for lokalkulturen og for barne- og ungdomskultur.

Hvordan kan staten være med å støtte amatørkultur- som typisk foregår lokalt i kommunene?
– Styrke kommuneøkonomien, videreutvikle tilbod som fører kulturuttrykk ut der folk er, som t.d. «Den kulturelle skulesekken» og «Den kulturelle spaserstokken». Amatørkulturfeltet har mykje å bidra med her, og det vil KrF støtte opp om.

Hva blir bedre om dere får utforme amatørkulturpolitikk de neste fire årene?
– KRF vil styre etter dette: Etablere eit mangfaldig og tilgjengeleg kunst- og kulturliv Kunst- og kulturpolitikken skal gi både amatører og profesjonelle muligheten til å sprenge grenser og utvikle sine skapande evner og gi flest mogleg av oss varierte kulturopplevelser. Opplevelsen av å kjenne seg delaktig i noe grensesprengende kan hjelpe oss til å vekse og modnast som mennesker, kjenne samhørighet med kvarandre og styrke vår identitetskjensle.


Silje Hjemdal – 2. kandidat Fremskrittspartiet


Hvordan vil dere stimulere og utvikle det frivillige- og amatørbaserte kulturlivet?
– FrP vil gi de frivillige lag og organisasjoner full MVA-fritak. Vi ønsker også en høyere skattefritak for gaver til organisasjoner. FrP har tro på at amatørkulturen er en viktig bærer av kulturarven, som representerer store verdier og er med på å styrke lokalsamfunn og bygge nasjonen.

Hva er det viktigste politikerne kan gjøre for å legge best mulig til rette for amatørkulturaktørene?
– Det viktigste er å la kulturen få utvikle seg etter eget ønske og på egne premisser. Kulturen skal ikke brukes av det offentlige som et instrument, men må få velge sine oppgaver, organisasjon og arbeidsform selv. Det er de frivillige som selv vet hva deltagerne, publikum og lokalsamfunnet får mest ut av.

Hvordan kan Staten være med å støtte amatørkultur – som typisk foregår lokalt i kommunene?
– FrP mener at staten kun skal legge gode rammer for alle de lokale, og ikke forsøke å styre sektoren. Statens oppgave bør begrense seg til å sikre at amatørkulturen kan drive på egen premisser, uten byråkrati og med forutsigbare rammebetingelser.

Hva blir bedre om dere får utforme amatørkulturpolitikk de neste fire årene?
– Da får kulturen utvikle seg i tråd med ønskene til deltagere og brukere. Jeg vil også minne om at Frp vil kjempe for gaveforsterkningsordningen som kommer både små og store kulturaktører til gode. Et godt samarbeid mellom private, næringsliv og det offentlige sørger for kulturtilbud i hele landet og er meget viktig i mange lokalsamfunn. Det at en gave fra privatpersoner eller næringsliv kan gi kulturen en ekstra støtte fra staten på inntil 25% betyr mye for dem det gjelder.