Huff, det høres ikke kjekt ut for en 100-års jubilant. Hvordan vil Loddefjord Sangforening oppsummere 2020?
– Vilje og evne til å holde aktivitet gjennom korona-pandemien, endring og omstilling. Vårt siste håp uansett øving/synging ellers, var en utstilling på Vannkanten i slutten av november, om korets 100-årige historie – det måtte da bli mulig – med alle smitteregler ivaretatt, men i siste liten måtte også det legges på vent, sier Kirsten Furheim i Loddefjord Sangforening.
Hva har vært det mest krevende?
– Å ikke kunne møtes på korøving, seminar, jubileumskonsert og jubileumsutstilling på grunn av korona. Det å være i kor er å være en del av et fellesskap, musikalsk og sosialt. Korsang er en interaksjon der og da, dynamikk mellom sangere, dirigent, musikere og tilhørere. Det å miste denne konkrete tilstedeværelsen gjør noe med oss alle.
Har dere likevel erfart noe i 2020 som har vært positivt?
Det har vært en positiv holdning fra og med mars, da våre kormedlemmer fra 36 år til 91 år og dirigent har vist evne til å dra lasset sammen. Vi har hatt korøvinger når og slik vi har kunnet, og tilpasset oss etter hvert som retningslinjer endret seg.
100-åringen har vist en utrolig evne til å tilegne seg ny digital kompetanse, vi har hatt ulike kor-øvinger på zoom, fordelt på enkeltstemmer, eller flere grupper sammen. Vi har målt opp i lokalet til ulike kohorter for en liten gruppe, kombinert med zoom-øving, og vi har hatt 2-delt kor øving. Der har vært mange ulike kor-oppsett/oppstillinger, men med navnelapper, og faste plasser under hver øving. Vi har vært trassig optimistiske, og har hatt aktivitet i hele perioden. Alle har tatt ansvar, og forholdt seg til smittevernregler.
– Vi har sett viktigheten av kontinuerlige styremøter fysisk samlet, eller på zoom, og møter i jubileumskomite – dette for å kunne ha kontinuitet i planene og omstillingene.
Hva blir det viktigste for dere for å komme tilbake til “normalen” i 2021?
– At det åpnes opp for korøving. At det legges til rette for øving og konserter. Det å kunne møtes fysisk, for å kunne synge sammen, spre glede for og med hverandre, er viktig, på flere plan. I 2021 ønsker vi også nye korister velkommen, som kan være med den aktive og spreke 100-åringen videre, og vi håper at yngre og særlig menn vil bli med oss.
2020 har i beste fall har det vært et svært annerledes år for alle i amatørkulturen. For noen et Annus horribilis som har tæret kraftig på aktivitet, økonomi og skapt stor usikkerhet og frustrasjon. Også i korpsbevegelsen har det vært vanskelige tider:
– 2020 har vært et utfordrende år. Nedstengingen fra 12 mars 2020 skjedde bare 14 dager før Norgesmesterskapet for janitsjarkorps som vi hadde jobbet og øvd mye til. Men vi har holdt motet oppe og fokusert på hva som er mulig å få til. Vi har heldigvis takket være vår privatdrevne kulturarena kunnet øve hele tiden når det har vært lov til å øve i motsetning til de mange som øver i kommunale bygg som har vært utestengt store deler av året. Derfor klarte vi å gjennomføre vårsesongen noenlunde oppegående med å være Bykorpset med stor B for Bergen den 17. mai om morgenen. Vi klarte også en fin sommerkonsert på Torgallmenningen.
Høsten har også vært på og av. Vi øver og øver når det er lov, for så å bli begrenset, øve litt mer igjen noen uker og dager. De siste ukene har vært ekstra tunge når vi nok en gang har måtte stenge ned, denne gang fordi det er forbudt å møtes. Men jeg tror ikke det er noen eller særlig mange som har blitt smittet på korpsøvelser i denne pandemien, sier Morten Vik-Johnsen, styreleder i Lungegaardens Musikkorps.
– Det meste krevende er å ikke kunne planlegge. Vi prøver etter beste evne å se langt frem planlegge konserter og arrangementer for så å måtte avlyse disse gang på gang fordi det strammet til akkurat på det tidspunktet vi skulle hatt konsert eller arrangement. Vi har store og gode lokaliteter, der den nasjonale smitteveilederen for musikkøvelser overholdes og det er ikke fremkommet noen kjente tilfeller av at smitte har skjedd på korpsøvelser eller konserter. Usikkerheten rundt det hele gjør at enkeltmedlemmer blir engstelige og trekker seg tilbake.
Har dere opplevd eller lært noe positivt i annus horribilis 2020?
– Vi har lært at vi står sammen når det gjelder og det positive er at uansett hvor gale det er, så prøver vi å holde hjulene i gang så sant det er lovlig. Det er utrolig viktig å ha noen sosiale møtepunkt. Vi opplever virkelig at vi er savnet av vårt publikum og byens befolkning. Det er en god trøst i disse dager.
Hva blir det viktigste for å komme tilbake til «normalen» i 2021?
– Å planlegge for noe i 2021 er også vanskelig. Neste års Norgesmesterskap er allerede avlyst så da må vi bare fokusere på hva vi kan gjøre av gode prosjekter for oss selv som er både musikalsk utviklende og motiverende for våre medlemmer og vårt publikum. Vi må ut til folket når dette er over. Skape glede med god musikk til byens befolkning.
Akkurat i disse dager ser vi frem til årets kanskje viktigste oppdrag for oss. Det er julaftenspillingen for beboerne på Hospitalet Betanien. Her har vi julekonsert for beboerne i storsalen deres hver julaften kl. 12. Det er en tradisjon Lungegaardens Musikkorps har gjort hver eneste julaften siden 1938. I år kan det bli vanskelig å få lov å komme inn på sykehjemmet for å spille, men spille skal vi om vi så må stå utenfor å spille julesanger i snøstorm. Et virus stopper ikke en 82-årig tradisjon for oss!
