Målet er å samle et nettverk av kreative personer, organisasjoner, bedrifter og lignende i sterke fellesskap. Fysisk er et folkeverksted et stort og godt utstyrt fellesverksted hvor utøverne kan møtes for å dele kunnskap, erfaringer og utfordringer. I amatørkultursammenheng kan et slikt verksted være et møtested med tilgang til felles lokaler og utstyr, som skal stimulere til nettverksbygging, kompetanseutvikling, skaperglede, fokus på gjenbruk, det grønne skiftet og sosialt samvær. Utformingen av verkstedet kan tilpasses de ulike brukergruppene avhengig av lokalets størrelse og økonomiske forutsetninger, står det å lese i Amatørkulturplanen.

Kreative Lars Atle Lauvås gleder seg til å være med på etableringen av Folkeverksteder:
– Skal man realisere et slikt verksted må man ha fast lokale med arbeidsbenker og en del grunnverktøy. Så må man invitere personer med diverse kompetanse som kan gi råd og hjelpe til med å reparere ting. Det meste kan i utgangspunktet repareres om man har kompetanse, verktøy og deler. Av mekaniske ting er vel sykler, barnevogner noe som et slikt folkeverksted kan gjøre noe med. Stoler og bord som trenger lim, diverse elektriske gjenstander som skjøteledninger, lamper og enkle forsterkere.
Du driver kanskje allerede ditt eget lille folkeverksted?
– Jeg reparerer det aller meste av mine forsterkersystemer selv siden jeg har kompetanse og verktøy, men det går ofte 2-3 mnd fra jeg begynner til jeg er ferdig for jeg må bestille deler…

– Biofoto Hordaland er foreningen for alle som er interessert i natur og naturfotografering. Vi holder møter, arrangerer kurs og drar på turer. Du trenger ikke ha dyrt utstyr for å være med, interesse holder i massevis. I Biofoto får du hjelp til å blir en god fotograf, masser av tips og råd, inspirasjon og ideer, forteller Anders Lundeberg

Hvilke utfordringer har dere?
– Vi er en ung organisasjon som ikke alle kjenner til. Medlemmene er våre beste ambassadører.

Hva ser dere fram til av høydepunkter i 2019?
– Vi ser fram til møter og turer, i Bergensområdet, til Runde, Dovre og andre spennende steder. Et høydepunkt blir Vestnorsk naturfotodag 23. november med noen av landets flinkeste naturfotografer. Det foregår i Universitetsaulaen og arrangeres i samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen.

Les mer om naturfotografene her

1.
Vi i Zamila Orientalske Danseforening bruker mest sosiale medier for rekruttering. Vi har en fast medlemsgruppe som har danset i mange år. Disse kommuniserer vi med på mail og i vår lukkede Facebook-gruppe.  I tillegg administerer en åpen Facebookside hvor vi deler events (f.eks egentrening og helgekurs). Vi har også en nettside, men den oppdateres sjeldenere – vi ser at denne er mindre besøkt en Facebook. Vi legger også ut informasjon om helgekurs og fester på Facebookgrupper som “Dans i Bergen” og hos “Magedans ❤️” og hos paraplyorganisasjonen vår “Al Farah”.
Medlemmer i Zamila opptrer jevnlig på Kulturnatt og Dansens Dag. Da mottar vi ofte forespørsel om nybegynnerkurs. Siden vi ikke tilbyr ukeskurs i magedans for tiden sliter vi likevel litt med å rekrutter nye medlemmer til foreningen. Vi samarbeider derfor nå med Bergen Bellydance Collective som tilbyr ukeskurs, og medlemmene våre får prosenter på ukeskurs der. Medlemmene våre får også rabatter på alle kurs og eventer som Zamila organiserer. Vi arrangerer flere Hafla (fest på arabisk) i løpet av et år hvor medlemmene vår kan opptre for hverandre, og hvor det i tillegg er mat og sosial dans. Alle våre kurs og Hafla er åpen for alle – også ikke medlemmer.

Vi vurderer å bevege oss inn på flere sosiale plattformer (Instagram og Snapchat) for å nå flere unge, forteller Karianne Ramstad i Zamila Orientalsk Danseforening.

2.
– Som dansekompani for studenter har vi audition hver høst for å sørge for at vi holder et godt nivå på gruppa. Derfor er rekrutteringen vår i all hovedsak fokusert på å få folk dit. Vi bruker plakater og flyers som henger på alle fakulteter, og står på studenttorg og snakker med folk om hva vi gjør – jeg ble selv rekruttert der.
Vi har også et Facebook-arrangement for auditionen, som gjør at det dukker opp i feeden til flere enn bare de som så plakatene. Ellers er det viktig for oss å være synlige resten av året, ved å bidra på arrangementer som Helhus, dansens dag, og Kulturnatt i Bergen sentrum på sensommeren, og vi prøver å skape publisitet i studentforaer rundt vår egen  vårforestilling.
Vi er også til stede på sosiale medier året rundt, med små snutter fra treningene o.l. på Instagram, og større oppdateringer på Facebook.

Sist men ikke minst jobber vi for et godt sosialt miljø, slik at folk forteller vennene sine hvor flott det er å være med i Terpsichore, forteller Tuva Bjerkan i Terpsichore Dansekompani.
 
3.
– Vi har nok hittil mest basert oss på jungeltelegraf og bekjentskaper. Et problem har vært at vi ikke har vært særlig godt kjent i musikkretser. Dette prøver vi å bøte på ved f.eks. å arrangere samarbeidskonserter med andre ensembler, både kor og orkestre, og vi har fått noe rekruttering på den måten. Dessuten holder vi konserter i lokalmiljøet, både inne og ute, og får på den måten folk til å bli oppmerksomme på oss, sier Kai Arntzen i Bergens Turnforenings Orkester.
– Vi vil også forsøke å bli mer synlige på sosiale medier. Rekrutteringsplakater og flyers har for øvrig hatt liten effekt for vår del.

– Jeg benytter anledningen til å nevne at Bergens Turnforenings Orkester har behov for både strykere og blåsere.

4.
– Vi har tidligere brukt en del ressurser på rekrutteringsframstøt med plakater og avisannonser, og det har da gitt et brukbart utkomme. De siste årene har dette vist seg å gi null respons. Hvilke kanaler man når ut til folk med, forandrer seg i rekordfart. Facebook-annonser har gitt noe uttelling, men der ser vi også en tydelig nedgang i likerklikk og interessenter. 
Sett i lys av dette har vi erfart og kommet fram til at den beste måten å rekruttere nye medlemmer er ved god, gammeldags personlig kontakt. Vi er et relativt lite kor og er sårbare for store utskiftinger i koret. Finn ut hvilke type sangere koret ønsker og trenger nå, og så er det bare til å sette igang jakten!Her må man være litt fram på og tørre å gå ut over sin indre bekjentskapskrets, rett og slett gjøre et realt framstøt! Hvem kan du ta kontakt med? Er det en på jobben som har sunget i kor før? En musikkinteressert nabo? Kanskje dirigenten vet om noen tidligere korister som kan inviteres med? Her er det bare fantasien som setter grenser. 
Og hva skal du fortelle? Snakk om hvorfor du er med i koret, hva dere holder på med nå, hvilke planer dere har videre, hvorfor du tror at akkurat denne personen passer inn og bør bli med osv. og invitér til å være med på åpen korøving, konkluderer Elise Thue Øyen i Kammerkoret Gneis.

– Ikke glem de sosiale mediene – de er fremdeles viktige. Vis dere fram på Instagram, Facebook eller det som passer. Og oppdater jevnlig så folk vet at dere er i live 😉

Her er et knippe bilder fra Kulturnatten 2018. Til neste år blir vel dere også med? Se bildene her

Opptredner på scenen ved Skur 11, ombord i fartøyene og foran et entusiastisk publikum utenfor “Julehuset” på Bryggen. Latvisk forening i Bergen har en fantastisk flott dansegruppe.

Et stort og variert program med Amatørkulturaktører i sving på Fjordsteam. Her Bergen Pipes & Drums. Under Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien med allsang og klassiske bergensviser. Lengst ned Bergen internasjonale folkedansklubb.

Hva er egentlig GDPR?
– The General Data Protection Regulation (GDPR), eller «personvernforordningen», har som hensikt å styrke personvernet til borgere i EU og EØS. Personvernforordningen vil bli gjeldende i Norge ganske snart som følge av vårt EØS-medlemskap. Norge har hittil hatt et ganske bra personvernregelverk og derfor blir egentlig ikke endringene så dramatiske som de enkelte ganger høres ut; man får noen nye rettigheter og plikter, mens andre rettigheter og plikter blir styrket. De mest vesentlige endringene går ut på at det stilles mye høyere krav til den som behandler personopplysninger til å informere de opplysningene omhandler, og at den som behandler personopplysningene skal ha kontroll og ansvar selv for at det som gjøres med opplysningene er lovlig. At man har denne kontrollen, og tar ansvar, skal kommuniseres til den informasjonen omhandler på en forståelig måte. En annen vesentlig endring er rammene for gebyrer dersom man ikke etterlever loven – de potensielle konsekvensene økes dramatisk (høye bøter), og dette er nok noe av grunnen til at personvernforordningen har fått så mye oppmerksomhet, forteller Tollef Erstad, som jobber med personvern og informasjonssikkerhet i Bergen kommune.

OK. La oss ta et helt alminnelig kor med 30 sangere. Hva må styret i koret være oppmerksom på?
– For et kor må man da vite hvilke personopplysninger man behandler, hva man prøver å oppnå med dette (formål), og hvorfor man har lov til dette (behandlingsgrunnlag) – jeg vil tro at dette ofte er fordi den opplysningene omhandler har «samtykket» til at koret får lov, eller fordi disse opplysningene er nødvendig for å oppfylle en avtale (forvaltning av medlemskap) med han eller henne. Det er også veldig viktig er å sørge for at man kun bruker opplysningene til det man har lov til; dersom man f.eks. har et medlemsregister med navn, medlemstype, adresse, og telefonnummer for å kunne sende medlemmene informasjon om korøvinger, medlemsavgift, og arrangementer, kan man ikke uten videre nytte denne informasjonen til noe annet.

Bør amatørkulturorganisasjoner nå sende ut informasjon til sine medlemmer og fortelle hva man eventuelt har lagret av informasjon om hver enkelt?
– Dette er ikke en ny plikt. Man har lenge hatt plikten til å informere om hvilke opplysninger man behandler, og hva man bruker dem til. For å svare på spørsmålet; både ja og nei – den enkleste måten å oppfylle dette kravet på er å ha en «personvernerklæring» der man beskriver hvilke opplysninger man behandler om sine medlemmer og hva de kan brukes til, hvorfor dette er lovlig («lov», «nødvendighet», eller «samtykke»). Man skal her også informere om hvilke rettigheter man har til å f.eks. få rettet feile opplysninger eller slettet dem når organisasjonen ikke lenger trenger dem, og hvordan man skal gå frem for å få dette gjort. Når noen gir fra seg opplysninger om seg selv, gjerne ved innledning av medlemskap, skal man også informere om det samme og gjerne også hvorfor man trenger disse opplysningene for å gjøre dette. Siden mange hittil har vært dårlige til å informere er det kanskje behov for å sende denne informasjonen til hvert enkelt medlem. Om man er en større virksomhet kan det svare seg å løse dette ved at man selv kan gå inn på medlemssidene og finne denne informasjonen, og at første gang man logger på så kommer informasjonen til deg – dette ser man for tiden ofte på forskjellige nettsider. Husk at informasjonen må gis på en måte som er forståelig for den som skal motta den.

Hva bør styret foreta seg for å sikre at man har gode rutiner for medlemsregisteret?
– Det viktigste man kan gjøre er å ha klart for seg hva medlemsregisteret inneholder av personopplysninger, hva man har lov til å bruke dem til, og hvorfor dette er lov. Oversikt over dette gjør at man kan utarbeide rutiner for å slette personopplysninger man ikke har lov til å ha, f.eks. om tidligere medlemmer, kanskje ved en halvårlig gjennomgang av registeret. Her er det viktig å ha tungen beint i munnen – informasjon som man tidligere hadde for å sende ut informasjon og fakturaer til medlemmer kan f.eks. være nødvendig for å vise at man ikke har overdrevet medlemsantallet sitt når man har søkt om midler fra det offentlige, og da må man ta vare på noen av dem en stund etter at medlemmet har sluttet.

Får nå enkeltmedlemmer i en frivillig organisasjon en “rettighet” til å få vite hvilke opplysninger som er lagret om ens person?
– Ja, men dette er ikke en ny rettighet. Man har både rett til å vite «hvilke» opplysninger som behandles, men også til å se selve opplysningen. Dette er en avgjørende rett både for å sikre at man vet «hva» forskjellige virksomheter vet om deg, men også for at du både skal kunne sikre at opplysningene er riktige, og for at du skal kunne be om å få dem slettet – og det er jo dette som er poenget med den nye lovgivningen; det er den personopplysningene omhandler som skal eie dem, ikke forskjellige virksomheter. Et tips: Det er mye god hjelp i Datatilsynets veiledere som kan finnes på nettsidene deres: https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-skjema/veiledere/hva-betyr